Det ligger et vaskeri i hver gate på Cebu. Ikke en vaskesalong med mynt i maskinen, men en liten butikk med et skilt der det står Laundry eller Labada, en vekt på disken og et par maskiner i bakrommet. Du leverer en pose, den blir veid, og du betaler per kilo. Dagen etter henter du klærne vasket, tørket i trommel, brettet og pakket i plast.
For en reisende er dette den enkleste innsparingen som finnes på en pakkeliste, og den er ikke marginal: den halverer kofferten. Men ordningen er ikke laget for turister. Den finnes fordi den filippinske hverdagen er innrettet slik, og det er verdt å forstå hvorfor — det forklarer både prisen, tempoet og hvorfor ingen synes det er rart at du kommer inn med undertøyet ditt i en handlepose.
Hvorfor det finnes et vaskeri i hver gate
De færreste filippinske husholdninger har vaskemaskin hjemme. En leilighet eller et rekkehus har sjelden plass til den, vanntrykket er ustabilt, strømmen er dyr, og maskinen ville uansett stått stille når det er brownout. Klesvask har derfor tradisjonelt vært en tjeneste man kjøper eller en jobb noen i familien gjør for hånd, og yrkesbetegnelsen labandera — vaskekone — er fortsatt i bruk.
Da halvautomatiske maskiner ble billige, flyttet vasken ut i små butikker framfor inn i hjemmene. Det gir en tjeneste med lav pris, høy kapasitet og korte avstander, og den er en av grunnene til at dagliglivet på Cebu er billigere enn nordmenn venter. Se artikkelen om prisnivået for hvordan slike tjenester slår ut på et månedsbudsjett.
Konsekvensen for deg er at det ikke lønner seg å ta med mer klær enn du trenger til fem dager, uansett hvor lenge du skal være. Bor du der over tid, lønner det seg heller ikke å kjøpe maskin — prisen på vaskeriet er lav nok til at investeringen aldri betaler seg, og mange vaskerier henter og leverer på døren mot et lite tillegg.
Slik foregår det
Du kommer med en pose, og innholdet veies på disken. Det finnes gjerne to nivåer: full behandling, der de vasker, tørker, bretter og pakker, og selvbetjening, der du bruker maskinene selv. Full behandling er det vanligste og knapt dyrere, og det er den alle bruker. Stryking er som regel et tillegg, og det er verdt å be om hvis du skal på et offentlig kontor eller i et bryllup.
Standard leveringstid er neste dag. Ekspress samme dag koster litt mer og er nesten alltid mulig hvis du leverer tidlig. Prisen per kilo settes lokalt og endres, så be om å få den oppgitt før du legger igjen posen — men størrelsesordenen er slik at en full pose koster mindre enn et enkelt måltid ute, og det er derfor ingen står og regner.
Det ene stedet du ikke skal levere er hotellet. Hotellvaskeri prises per plagg framfor per kilo, og forskjellen er ikke prosenter, den er multipler. Gå ut av porten og finn butikken i gaten i stedet. Over to uker er dette en av de få tingene der et lite valg gir en merkbar forskjell på reisebudsjettet.
Hva du bør si fra om — før, ikke etter
Standarden er maskinvask og trommeltørking på høy varme, og alt vaskes sammen. Det er en effektiv metode og en dårlig nyhet for enkelte plagg. Ull krymper, silke tåler det ikke, og teknisk sportstøy og merinoundertøy kommer ut mindre og med kortere levetid enn de gikk inn. Si fra ved innlevering hvis noe skal lufttørkes, eller hold det utenfor og vask det selv.
Den andre beskjeden gjelder farge. En ny, sterkt farget t-skjorte kan farge av på en hel pose, og siden alt ditt vaskes i samme maskin, er det ditt eget tøy som blir rosa. Nye plagg bør vaskes separat første gang — si det, eller lever dem i en egen pose. Si også fra om du vil ha tøyet brettet eller på henger, siden brettet er standard.
Noen ting hører ikke hjemme på et vaskeri i det hele tatt. Våtdrakt og annet dykkerutstyr skylles i ferskvann og henges, og det gjør dykkersenteret for deg. Til gjengjeld tar mange vaskerier både sko og sekker, noe som er verdt å vite etter et par uker med støv, saltvann og gjørme. Det står sjelden på skiltet, så spør.
Skriv ned hva du leverer
Det forsvinner sjelden noe, men vaskeriene håndterer mange kunder i samme maskinpark, og feilsortering mellom kunder forekommer. Motmiddelet tar to sekunder: fotografer posen før du leverer, eller be om kvitteringen med opptelling som mange steder skriver selv. Da vet både du og de hva som ble levert, og du slipper å stå og prøve å huske hvor mange t-skjorter du hadde.
Skriv navnet ditt på posen eller på lappen, ikke bare romnummeret. Og sjekk innholdet før du går fra butikken — det er langt enklere å oppdage en fremmed sokk over disken enn på hotellrommet to timer senere. Har du levert noe du er glad i, si det høyt ved innlevering; da blir det gjerne holdt utenfor bunken.
Legg det inn i reiseplanen
Regelen er enkel: lever på formiddagen, hent neste ettermiddag. Den vanlige tabben er å levere kvelden før man skal videre til et nytt sted, og så måtte velge mellom å vente en halv dag eller å reise fra tøyet sitt. Skal du på en rundtur med flere baser, lever inn der du blir lengst, ikke der du sover én natt.
Ute på øyene og i småkommunene er tilbudet tynnere. På Malapascua og på de mindre øyene tar overnattingsstedet det ofte selv mot betaling, og det tar lengre tid. I regntiden gjelder det overalt der vaskeriet tørker utendørs framfor i trommel — spør om de har trommel, det er det spørsmålet som avgjør om du får tøyet neste dag eller om to dager. Lever inn på fastlandet før du drar ut, så slipper du problemet.
Når du må vaske selv
Til undertøy og badetøy fungerer håndvask i vasken helt fint. Bruk såpe eller sjampo, skyll ordentlig, klem ut vannet i et håndkle framfor å vri, og heng det i sol. Da er det tørt på et par timer, og badetøy skal uansett skylles for saltvann hver dag hvis det skal vare sesongen ut.
Alt tykkere enn det bør du la vaskeriet ta. I åtti prosent luftfuktighet bruker et bomullsplagg gjerne et døgn innendørs, og det tørker med en lukt som ikke går bort før neste vask — se artikkelen om påkledning for hvorfor materialvalget avgjør her. Ta med noen klesklyper eller en kort snor hvis du vasker selv: balkongrekkverket fungerer, helt til vinden tar plagget ned i hagen under.