Puerto Princesa ligger midt på Palawan og er øyas hovedstad, hovedflyplass og siste sted med full infrastruktur før du drar videre. For de aller fleste er den et knutepunkt framfor et mål, og det er en riktig vurdering — men det er også en by som gjør knutepunktjobben uvanlig godt, og som har én attraksjon i verdensklasse i bakhagen.
Kommer du fra Cebu, er dette dessuten det enkleste inngangspunktet til hele øya. Direkteflyene fra Mactan tar rundt halvannen time og går flere ganger om dagen, mens ruten til El Nido er tynnere og mer sårbar for omlegginger. Det er en av grunnene til at mange lander her selv om de egentlig skal helt nord.
Den underjordiske elven — og hvordan du faktisk kommer inn
Puerto Princesa Subterranean River National Park står på UNESCOs verdensarvliste og er byens store trekkplaster. Elven renner gjennom et kalksteinsmassiv og ut i havet, og en strekning av den kan besøkes i padlebåt gjennom grotter med drypsteinsformasjoner og flaggermuskolonier i taket. Guiden ror, lyskasteren sveiper, og du sitter stille i en halvtimes tid i noe som ligner mer på en geologisk forelesning enn på en båttur.
Det praktiske er viktigere enn det høres ut som. Antall besøkende per dag er begrenset, og du trenger tillatelse i tillegg til billett. Det ordnes enklest gjennom en operatør i byen, som pakker transport, tillatelse, båt og lunsj i ett. Book dagen før som et minimum, og tidligere i høysesong — kvoten kan være full flere dager fram, og da hjelper det ikke at du har fly om kvelden.
Parken ligger halvannen til to timer nord for byen, og turen starter tidlig; regn avreise fra hotellet rundt sjutiden. Sett av en hel dag, ikke en formiddag. Kvoten er for øvrig grunnen til at stedet fortsatt tåler besøkstallene, på samme måte som tidslukene i Big Lagoon i El Nido — adgangen er styrt, og det er derfor det er noe igjen å se.
Byen som base — ordne det som må ordnes her
Puerto Princesa er ryddig etter filippinsk målestokk, med brede gater og et sentrum som lar seg gå i. Byen har markedsført seg som ren og miljøbevisst i flere tiår, og det merkes både i gatebildet og i tonen på skiltingen. Det er likevel ikke severdighetene som gjør den verdt en overnatting. Det er at alt annet på Palawan går gjennom den.
Her finnes bank, sykehus, ordentlige butikker, verksteder og mobildekning som fungerer. Lenger nord blir alt dette tynnere: minibankene i El Nido og Coron går tomme i høysesong, mange steder tar ikke kort, og nettet er ustabilt. Ta derfor ut kontanter her, kjøp det du mangler her, og få ordnet apotekærendet her. Det er et lite råd som sparer folk for mye irritasjon.
Er du der en kveld, har byen et brukbart utvalg restauranter og en promenade langs bukta. Baywalk om kvelden er der lokalbefolkningen samler seg, med matboder og folk som går tur i kveldskjølen, og det er en hyggeligere times tid enn kjøpesenteret.
Honda Bay og resten av dagsprogrammet
Øyhopping i Honda Bay er den vanlige halvdagsturen. Båtene går fra Sta. Lourdes-kaia nord for byen, turen omfatter tre–fire øystopp med snorkling og lunsj, og det kreves miljøavgift og terminalavgift kontant på stedet. Snorklingen er grei uten å være fremragende.
La oss være ærlige om hva det er verdt: dette er en hyggelig aktivitet mens du venter på videre transport, ikke en grunn til å komme til Palawan. Har du sett Bacuit-bukta i El Nido, eller for den saks skyld Coron, kommer Honda Bay til kort. Har du derimot en dag til overs mellom flyet og elven, er det en fin måte å bruke den på.
Det andre faste stoppet er Palawan Wildlife Rescue and Conservation Center utenfor byen, som huser saltvannskrokodiller og andre arter fra øya. Det er dels oppdrett, dels bevaringsarbeid, og det inngår i de fleste byrundturene. Krokodillekjøtt selges for øvrig som suvenir i pølseform i byen, noe som gir stedet en viss dobbelthet.
Tamilok, og annen mat du bør prøve én gang
Byen har rykte for god og rimelig sjømat, og for én ting til som ingen glemmer: tamilok. Det er en skipsorm som lever i mangrovetre, den serveres rå med eddik, løk og chili, og den ser nøyaktig så avskrekkende ut som beskrivelsen tilsier.
Den er verdt å prøve. Konsistensen er som en østers, og smaken er mildere enn frykten din tilsier — mest av alt salt og litt søtlig. Det er en av de rettene folk spiser én gang og snakker om resten av turen, og den finnes ikke på Cebu. Se ellers artikkelen om frukt du bør prøve for det som er lettere å like.
Videre nordover eller ut til øyene
Van og buss nordover til El Nido går gjennom hele dagen fra terminalen, og turen tar fem til seks timer. Veien er blitt vesentlig bedre de siste årene, men den er svingete, og har du lett for reisesyke, tar du tabletter før avreise og sitter foran. Book plass dagen før i høysesong.
Til Coron går det ferge, men den er væravhengig og går ikke daglig, så fly er som regel enklere. Det finnes også innenriksfly mellom byene på Palawan, med små maskiner, få avganger og stor følsomhet for vær — se artikkelen om innenriksfly. Og som ellers i landet: rutene endres, så kontroller dine egne datoer framfor å stole på en beskrivelse.
Hvor lenge du bør bli, er enkelt: to netter rekker. Én dag til den underjordiske elven, og transport inn eller ut. Skal du bare til El Nido og Coron, kan du fly direkte dit og hoppe over byen helt — se artikkelen om Palawan for hvordan øya henger sammen.
Malaria, og en historie byen bærer
Palawan er den ene av de to landsdelene CDC oppgir som malariaområder på Filippinene. Byområder regnes som lavrisiko, men overføringen skjer i landlige og skogkledde strøk — og parken med den underjordiske elven er nettopp et slikt område. Ta det opp med lege i god tid før avreise; det er ikke noe du ordner på apoteket dagen før. Se artikkelen om malaria og myggbeskyttelse.
Og en siste ting, som ikke står i brosjyrene. I desember 1944 ble amerikanske krigsfanger drept i luftvernbunkere i Puerto Princesa, i en av krigens verste enkelthendelser mot fanger i Stillehavet. Et minnesmerke står i byen. Det er ingen attraksjon, og det bør ikke behandles som en, men det er en del av stedets historie — akkurat som vrakene i Coron-bukta noen mil nordover er det.