Det som gjør Cebu til en av de bedre dykkedestinasjonene i Sørøst-Asia, er ikke ett enkelt dykkested. Det er at fire helt ulike typer dykking ligger innenfor rekkevidde av samme flyplass: revehai på tretti meter i grålysningen, en sardinstim du går uti fra stranden, veggdykk med tretti-førti meters sikt, og grunne revflater der en nybegynner kan øve i ro.
Problemet for de fleste er derfor ikke å finne et dykkested. Det er å velge hvilken base som skal spise opp de dagene man har, siden avstandene på øya er lange og ruten mellom nord og sør går gjennom Cebu City uansett hva du gjør. Denne oversikten er ment å gjøre det valget lettere.
Nordspissen: revehai, Gato og Capitancillo
Monad Shoal utenfor Malapascua er det eneste stedet i verden der revehai lar seg observere nesten daglig. De kommer opp til rundt tretti meter i grålysningen for å bli renset av leppefisk, og de forsvinner ned igjen når solen står opp. Det krever avgang fra stranden i femtiden om morgenen og at du er komfortabel på tretti meter — artikkelen om Monad Shoal går gjennom hva selve dykket innebærer.
Malapascua har mer enn haiene, og det er verdt å vite når du regner på hvor mange dager øya fortjener. Gato Island har en tunnel tvers gjennom klippen og bambushaier som ligger og sover i sprekkene om dagen, det ligger vrak i sundet, og Kemod Shoal gir mantarokke i perioder. Til sammen holder det i tre til fem dager uten at det blir repetisjon.
Lenger sør i samme del av provinsen ligger Capitancillo, en ubebodd korallholme et stykke øst for Bogo, med to grunner og en bratt sørvestvegg. Vannet er klart nettopp fordi holmen ligger langt fra kysten og avrenningen derfra, men strømmen kan være sterk og det finnes ingenting på holmen — ingen fasiliteter, ingen båter som passerer tilfeldig. Det er et sted for erfarne dykkere som allerede er i Nord-Cebu, ikke et mål å legge en reise rundt.
Vestkysten: sardiner, vegg og den beste sikten
Moalboal har to trekkplastre som ligger tjue minutter fra hverandre. Sardinstimen står permanent ved revkanten rett utenfor stranden i Panagsama, og den er tilgjengelig med snorkel alene. Pescador, et par kilometer ut i Tañon-stredet, har den åpne undersjøiske grotten som kalles Katedralen, og en vegg som faller fra revtoppen ned mot rundt førti meter.
Sikten på denne siden av øya er ofte tretti til førti meter, og grunnen er geografisk: Tañon-stredet er trangt og dypt, og strømmen gjennom det skyver rent oseanisk vann inn over revkantene framfor kystvann med avrenning fra land. Det er den samme mekanismen som holder sardinstimen på plass, og den er verdt å forstå fordi den også forklarer hvorfor sikten er dårligere på østsiden av Cebu.
Moalboal er den beste basen for dykkere på mellomnivå, og den eneste av basene der de som ikke dykker får fullt utbytte av det samme vannet. Skilpadder er nesten garantert både for dykkere og snorklere, og et grunnkurs kan tas i omgivelser som de færreste nybegynnere andre steder får øve i.
Mactan: praktisk framfor spektakulært
Revene utenfor Hilutungan og Nalusuan og veggen ved Olango ligger alle innenfor en times båttur fra resortkysten på Mactan, som igjen ligger et kvarter fra flyplassen. Ingen andre steder i provinsen kommer du i vannet så fort etter landing.
Kvaliteten er grei uten å være fantastisk, og det er verdt å si rett ut. Deler av revet er slitt av ankring fra dagsturbåter og av tyfonen i desember 2021, og det er tett trafikk i sundet midt på dagen. Men bratt revkant, godt fiskeliv langs den og en sandbanke å hvile på er ikke lite, og for den som har fire dager i Cebu og reiser med noen som ikke dykker, er dette et helt legitimt valg framfor å bruke to av dagene på buss.
Sør-Cebu: Sumilon, og hvalhaiene som ikke er et dykk
Sumilon utenfor Oslob har fire navngitte dykkesteder rundt en øy du kan gå rundt på under en time. Sikten er svært god av samme grunn som ved Pescador, revet bærer tydelig preg av at det har vært vernet siden 1974 — det var landets første marine verneområde — og svarttippet revhai ses av og til. De fleste dykkerne kommer fra Dumaguete-siden på Negros, som ligger like nær som Oslob gjør.
Hvalhaisvømmingen i Tan-awan ti minutter unna er ikke et dykk, men en snorkleaktivitet, og den er omdiskutert fordi dyrene fôres for å holde dem på stedet. Det er en avgjørelse du bør ta med åpne øyne framfor på båten; artikkelen om hvalhai-safari går gjennom hva innvendingene faktisk går ut på. Det som er sikkert, er at den ikke gir deg noe som helst som dykker — du ligger i overflaten uansett hvilket sertifikat du har.
Tilstanden på revene, og hvorfor du betaler avgift
Cebus rev er ikke i den forfatningen de var i for tretti år siden, og det bør sies før noen reiser hit med forventninger hentet fra en dokumentar. Dynamittfiske og cyanidfiske var utbredt gjennom store deler av 1900-tallet, og skadene fra det er i praksis permanente — sprengt korall bygger seg ikke opp igjen i en menneskealder. Tyfonen Rai, lokalt Odette, gjorde ytterligere skade da den traff i desember 2021 og knuste revpartier ned til flere meters dyp, særlig på østsiden av øya.
Det du ser i dag, er derfor et flikkverk: partier som er beskyttet og i god stand, side om side med områder som er ødelagt. Forskjellen mellom dem er nesten alltid den samme — om det står en vernesone der eller ikke. Modellen ble prøvd ut første gang ved Sumilon på syttitallet og er siden kopiert langs hele kysten i Visayas, og den virker så lenge den håndheves og så lenge de som mistet fiskeplassen sin faktisk får en andel av inntektene.
Det er hele begrunnelsen for avgiftene du betaler ved Hilutungan, Nalusuan, Pescador, Sumilon og Monad Shoal. Beløpene er små, de kreves ofte inn separat på stedet framfor å ligge i pakkeprisen, og de overrasker folk hvert eneste år. Spør dykkersenteret om hva som er inkludert, og betal resten uten å diskutere.
Sesong: to kyster med hvert sitt vindu
Cebu har ikke én dykkesesong, den har to som ligger forskjøvet i forhold til hverandre. Vestkysten — Moalboal og Pescador — ligger i le for nordøstpassaten og er tilgjengelig store deler av året, med de roligste forholdene fra mars til juni. Østkysten og nordspissen — Mactan og Malapascua — rammes av amihan-vinden fra november til februar, og da innstilles turer flere ganger hver sesong av kystvakten.
Det gir en enkel planleggingsregel. Reiser du i vintermånedene og bare har én base, legg den på vestsiden. Vil du ha revehai i den perioden, regn med at overfarten mellom Maya og Malapascua kan bli stengt i flere dager om gangen, og at du da verken kommer til eller fra øya.
Uansett sesong gjelder det samme rådet: legg aldri det viktigste dykket til siste dagen før hjemreise. Værvinduene her lukker seg på timer, ikke på uker, og en reservedag er den billigste forsikringen du kan kjøpe.
Base, sikkerhet og hva forsikringen din faktisk sier
Valget av base betyr mer enn valget av dykkested. Moalboal er det beste allroundvalget med sardinstim fra stranden, Pescador tjue minutter ut og et stort utvalg sentre, rundt tre timer fra Cebu City. Malapascua er for dem som vil ha revehai og er komfortable på tretti meter, fire-fem timers buss pluss båt. Mactan er for dem som har kort tid. Skal du ha to baser på en uke, er Moalboal og Malapascua kombinasjonen — men regn en full dag på forflytningen mellom dem.
Det finnes trykkammerkapasitet i Metro Cebu, men den er begrenset, og avstanden fra både nordspissen og sørspissen er betydelig målt i timer. Be dykkersenteret oppgi hvilket kammer som er i drift og hvordan de varsler det, før første dykk framfor etter. Det er et rimelig spørsmål å stille, og et senter som ikke kan svare på det, har svart på noe annet også.
Kontroller dessuten hva forsikringen din dekker. Mange norske reiseforsikringer har enten en dybdebegrensning, et krav om gyldig sertifikat for den dybden du faktisk dykker, eller begge deler, og flere krever tilleggsdekning for dykking i det hele tatt. Les dine egne vilkår framfor å tro at «dykking er vel dekket», og be om skriftlig bekreftelse hvis noe er uklart — se artikkelen om reiseforsikring.
Og legg inn nok tid mellom siste dykk og flyet. De store dykkerorganisasjonene og Divers Alert Network anbefaler minst tolv timer etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Med en tidlig morgenavgang fra Mactan betyr det i praksis at siste dykkedag må ligge to dager før hjemreisen. Følg det senteret ditt oppgir hvis det er strengere.