Du klarer deg med engelsk på Cebu. Alle forstår det, de fleste snakker det godt, og ingen forventer at du kan et ord cebuano. Dette er ikke en side du må lese for å komme deg gjennom en ferie.
Grunnen til å lese den likevel er at avkastningen er skjev. Fem ord tar fem minutter å lære, og de endrer merkbart hvordan du blir møtt — ikke fordi de trengs, men fordi de viser at du har brydd deg om å skille Cebu fra Manila. Resten av det som står her, er til for at du skal forstå det du hører, ikke for at du skal si det.
Uttalen er lettere enn den ser ut
Cebuano skrives omtrent som det uttales, med spanske vokaler: a som i «tak», i som i «sil», u som i «hus». Konsonantene byr på lite; g er alltid hard som i «gå», og ng uttales som i «sang» også når kombinasjonen står først i et ord, slik den gjør i mange etternavn. Trykket varierer og kan i prinsippet skille ord fra hverandre, men ingen kommer til å misforstå deg av den grunn. Snakk rolig, så løser det seg.
Én detalj i lydsystemet forklarer mer enn den ser ut til. Cebuano har opprinnelig bare tre vokalfonemer — a, i og u. Lydene e og o kom inn med spanske låneord, og de oppleves fortsatt som varianter av i og u. Det er derfor du hører «pipol» for people og «uper» for upper i filippinsk engelsk, og hvorfor stedsnavn staves med både i og e i ulike kilder uten at noen ser problemet.
Den andre detaljen møter du i engelsk, ikke i cebuano: språket har ingen kjønn i pronomen. Siya dekker både han og hun. Derfor bytter selv folk med utmerket engelsk om på «he» og «she» midt i en fortelling, og det betyr ingenting om personen det snakkes om. Slutt å prøve å regne det ut — spør heller hvem det er snakk om.
De fem ordene
Om du bare skal lære noe, lær dette. Salamat er takk, og med daghang foran blir det tusen takk. Maayong buntag er god morgen, med hapon for ettermiddag og gabii for kveld i samme mal. Palihug er vær så snill, og det gjør nesten enhver forespørsel høfligere. Pila er hvor mye, og det er ordet du kommer til å bruke mest av alle. Lugar lang er «bare her», altså det du sier når du vil av en jeepney, og det er trolig det mest praktisk nyttige uttrykket på hele øya.
| Cebuano | Uttale | Betyr |
|---|---|---|
| salamat | sa-la-MAT | takk |
| maayong buntag | ma-A-yong BUN-tag | god morgen |
| palihug | pa-LI-hug | vær så snill |
| pila? | PI-la | hvor mye? |
| lugar lang | lu-GAR lang | stopp her (i jeepney) |
Legg gjerne til kumusta ka? for «hvordan går det» — lånt fra spanske ¿cómo está? og forstått over hele landet — med maayo ra, «det går bra», som svar. Og sige, som betyr «greit», «ok» og «da gjør vi det», og som du kommer til å høre flere ganger i timen.
På markedet og i jeepneyen
Handelen er stedet der ordene faktisk gjør en forskjell, fordi de flytter deg et lite hakk fra turist mot kunde. Pila ni? er «hvor mye koster denne». Mahal kaayo er «altfor dyrt», og det sies med et smil, ikke med en rynke. Å be om tawad er å be om avslag, og det er helt vanlig på markedet — se artikkelen om pruting for hvor grensen går mellom vanlig og smålig.
Tallene er en egen sak. I handel brukes stort sett de spanske: uno, dos, tres, kwatro, singko og videre, med siyento for hundre og libo for tusen. En pris oppgis gjerne bare med tallet — «singkwenta» for femti pesos — og prislappen står oftest i sifre uansett. Du trenger ikke kunne dem, for engelske tall forstås overalt, men det hjelper å kjenne dem igjen når to selgere snakker sammen om deg.
I jeepneyen holder to ord. Bayad sier du når du sender pengene framover til sjåføren gjennom passasjerrekken, og lugar lang når du vil av. Begge deler ropes ut høyt nok til å høres over motoren, og det føles overdrevent første gang. Det er det ikke.
Kuya, ate og po
Tiltaleordene er egentlig viktigere enn glosene, fordi de brukes hver eneste gang noen henvender seg til noen. Kuya betyr eldre bror og brukes om enhver mann som er litt eldre enn deg selv; ate, uttalt «A-te», er den kvinnelige motsvarigheten. Dette er ikke familietitler i praksis, men høflig tiltale til sjåfører, servitører, vakter og butikkfolk — og du kommer selv til å bli kalt kuya eller ate.
Ma'am og sir brukes langt oftere enn i Norge, i alle sammenhenger, og det er verken underdanighet eller ironi. Det er standard høflighet, og å be noen la være virker mer underlig enn hyggelig. Til eldre legges dessuten po inn i setningen. Det er tagalog og ikke cebuano, men det brukes på Cebu også, og det er den enkleste måten å vise respekt for alder på. Se artikkelen om høflighetskultur for systemet det inngår i.
Ordet bisaya hører også hjemme her. Det betyr både språket og folk fra Visayas, og det brukes med en viss stolthet. Sier du at du er på Cebu for å lære litt bisaya, får du en langt varmere reaksjon enn om du sier tagalog.
Ord som ikke betyr det du tror
Filippinsk engelsk har noen ord som ser kjente ut og betyr noe annet, og de er verdt å kjenne før du misforstår dem. Det alvorligste er salvage, som ikke betyr å berge, men å drepe utenrettslig. Ordet dukker opp i nyhetssaker og i samtaler om politikk, og det er ikke en språkfeil — det er en egen betydning med en mørk historie bak seg.
De øvrige er ufarlige, men praktiske. Toalettet heter comfort room, som regel forkortet CR, og du kommer lenger med å spørre etter CR enn etter «toilet». Ref er kjøleskap og aircon er klimaanlegg, begge brukt som fullverdige ord. Et strømbrudd er en brownout, også når strømmen er helt borte. Og «for a while» betyr «vent litt», ikke «en stund» — det sies i telefonen og over disken hele dagen.
Du hører også bahala na, omtrent «det får gå som det går», som er halvt skjebnetro og halvt praktisk innstilling, og ingat, «ta vare på deg selv», som brukes som avskjed langt oftere enn noe som betyr farvel. Ayaw er «ikke gjør det» eller «nei takk», og det er nyttig når noen tilbyr noe insisterende. Flere av låneordene du vil se på skilt og høre i gata, står i artikkelen om ord du bør kjenne.
Når du ikke forstår
Det kommer til å skje, og løsningen er kortere enn du tror. Wala ko kasabot er «jeg forstår ikke», balik palihug er «kan du gjenta», og English lang, palihug er «engelsk, vær så snill» — det siste løser situasjonen uten at noen taper ansikt, og det gjør det med et cebuansk ord i seg, som er halve poenget.
Regn med å få komplimenter for forsøket, og ta imot dem. Det vanlige svaret er et smil og et salamat; å avvise ros slik nordmenn gjerne gjør, virker underlig her. Og vær ikke redd for å uttale feil. Reaksjonen på en utlending som prøver seg på bisaya, er nesten uten unntak et smil — og ofte en ny setning du ikke forstår et ord av, som er prisen for suksessen.