Cebu ligger i le. Fjellene på Negros i vest og Bohol i øst skjermer øya fra begge monsunretningene, og resultatet er et klima som er merkbart mildere enn på nabo-øyene på hver side. Det er hovedgrunnen til at Cebu regnes som en av de værmessig tryggeste destinasjonene i landet, og det er verdt å forstå mekanismen framfor bare å lese tallene.
Denne artikkelen tar øyas klima på oversiktsnivå: hvorfor det er som det er, hvordan det varierer fra sted til sted på Cebu, og hva slags vær som faktisk kan velte en reiseplan. Vil du ha nedbør og temperatur måned for måned, ligger det i væroversikten, og vil du ha et svar på hvilken måned du bør velge, står det i artikkelen om beste reisetid.
Hovedtallene, og hvor de kommer fra
Grunnlaget for alt som skrives om været på Cebu er PAGASAs klimanormaler for perioden 1991–2020, målt på Mactan lufthavn. Årsnedbøren der er 1 685 millimeter fordelt på 138 nedbørsdager, årsmiddeltemperaturen er 28,1 grader, og forskjellen mellom kaldeste og varmeste måned er 2,6 grader. Rekordene i måleserien fra 1972 er 37,6 grader og 19,4 grader.
Det siste tallet er det mest oppsiktsvekkende. Termometeret har ikke vist under nitten grader på over femti år med målinger, og det sier mer om hva slags sted dette er enn noe gjennomsnitt gjør. Kommer du fra Norge, der forskjellen mellom januar og juli kan være tretti grader, er den viktigste omstillingen ikke varmen, men at årstidene ikke finnes. Du pakker det samme uansett når du drar.
Til sammenligning får Bergen rundt 2 250 millimeter i året. Cebu er altså tørrere enn Vestlandet i sum — men regnet kommer på en helt annen måte, i færre og kraftigere byger, og over tolv millimeter per nedbørsdag i snitt.
To klimasoner på én øy
Her stopper de fleste framstillingene, og det er synd, for Cebu er ikke ett klima. PAGASA deler landet inn i fire klimatyper, og øya er delt mellom to av dem langs en linje som går på skrå fra nordvest mot sørøst.
Sør for linjen Tuburan–Carmen, altså det meste av øya inkludert Cebu City, gjelder type III: årstidene er ikke utpreget, det er relativt tørt fra november til april, og vått resten av året. Nord for linjen Tabuelan–Catmon — hele Nord-Cebu, samt Bantayan og Camotes-øyene — gjelder type IV, der nedbøren er mer eller mindre jevnt fordelt gjennom hele året.
Praktisk betyr det at «tørrsesongen på Cebu» er en beskrivelse som treffer sør og midt på øya, og som gradvis slutter å stemme jo lenger nord du kommer. Skal du til Bantayan eller Camotes i mars, er sjansen for regn større enn tabellen fra Mactan skulle tilsi. I Köppen-systemet gir det samme skillet tropisk regnskogklima i sør og tropisk monsunklima i nord.
Én målestasjon for en hel øy
Det er verdt å si dette rett ut, fordi ingen andre gjør det: normalene alle siterer, er målt ett sted. Mactan lufthavn ligger på en flat korallø på østkysten, like ved havnivå, og den beskriver Metro Cebu godt. Den beskriver ikke nødvendigvis resten av øya.
Forskjellene er merkbare. I fjellbarangayene over byen og langs Transcentral Highway er det to til fire grader kjøligere, og skydekket legger seg inn i åssiden fra ettermiddagen på dager som er skyfrie nede ved kysten. Oppe ved Osmeña Peak, rundt tusen meter over havet, er nettene kalde nok til at kål og gulrot vokser — det er derfor Dalaguete er provinsens grønnsakskurv.
Kystene skiller seg også. Østkysten får det meste av regnet i den kjølige halvdelen av året, når nordøstpassaten amihan drar fuktig luft inn fra Camotes-sjøen. Vestkysten, mot Tañon-stredet, får sitt når sørvestmonsunen habagat overtar fra juni. Det er den samme mekanismen som gjør at sjøen sjelden er urolig på begge sider samtidig, og det er den mest brukbare enkeltopplysningen om vær på Cebu: er den ene kysten dårlig, er den andre som regel god. Blir båtturen din avlyst utenfor Mactan i januar, finnes det oftest en tilsvarende tur ut fra Moalboal samme dag.
Tyfoner: hvor ofte, og hvor de treffer
Cebu blir truffet, og det må sies rett ut. Frekvensen er likevel lavere enn på Luzon og østkysten av Samar: statistisk sett passerer det rundt én tyfon i året, og noen år ingen. De fleste årene går systemene nord eller sør for provinsen uten at det blir mer enn noen kraftige dager.
Når det først skjer, er det ikke en dårlig dag. Haiyan, lokalt Yolanda, gikk over Nord-Cebu i november 2013 som en kategori 5-supertyfon og rammet Bantayan og de nordligste kommunene hardt. Rai, lokalt Odette, traff 16. desember 2021 med landkjenning nær Carcar og satte store deler av øya uten strøm og vann i uker. Og 4. november 2025 kom Tino, internasjonalt Kalmaegi, som utløste det som omtales som den verste flomkatastrofen i Cebus historie — Cebu var landets verst rammede provins, over 2,2 millioner mennesker ble berørt, og nesten 400 000 endte i evakueringssentre.
Fem uker før Tino, den 30. september 2025, hadde et jordskjelv med magnitude 6,9 rammet nordkysten utenfor Bogo. To store hendelser på fem uker, delvis i de samme områdene, betyr at beskrivelser av infrastruktur, strøm, vann, fergeleier og overnatting på Cebu kan være utdaterte — også de du finner her. Nordkysten og Bantayan er dessuten de mest tyfonutsatte delene av provinsen, og det var de samme kommunene som ble hardest rammet av jordskjelvet.
Reiser du i sesongen, som i hovedsak går fra juni til desember med tyngdepunkt i oktober og november, er tiltakene enkle: tegn en forsikring som faktisk dekker innstilte avganger, legg inn noen dagers slakk før hjemreisen, og følg PAGASAs varsler framfor en internasjonal værapp. Se artikkelen om tyfonsesongen og artikkelen om naturkatastrofer.
Året i store trekk
Grovt sagt har Cebu tre sesonger som overlapper hverandre. Fra februar til mai er det tørt og varmt, med best sikt under vann og færrest innstilte båtturer. Fra juni til november regner det, som regel i kraftige byger på ettermiddagen framfor som vedvarende gråvær, og det er da fossefallene har vann og prisene er lave. Fra november eller desember til februar blåser amihan: kjøligere luft, lavere fuktighet, den behageligste tiden å være ute i — og den uroligste sjøen på østsiden.
Det er også et døgn å forholde seg til. Cebu ligger på rundt ti grader nord, så solen står opp mellom halv seks og seks og går ned til omtrent samme tid om kvelden, hele året. Skumringen varer under en halvtime. Utendørs aktiviteter må være ferdige før seks, og en fjelltur eller båttur som forsinkes, ender i mørket uten forvarsel.
Luftfuktigheten ligger mellom 78 og 85 prosent året rundt, og det er den, ikke temperaturen, som avgjør hvor slitsomt et opphold føles. Ved åtti prosent fordamper svette dårlig, og trettien grader på Cebu kjennes tyngre enn trettien grader i Spania. Se artikkelen om sol, varme og fuktighet for hva du gjør med det.
Hvilket varsel du skal følge
PAGASA er den nasjonale meteorologiske tjenesten og den autoritative kilden for varsler og tyfonadvarsler. Signalsystemet ble revidert i mars 2022 og har fem nivåer, og ved de høyere nivåene stanses skoler, kontorer og all sjøtrafikk. Varslene kommer flere dager i forveien og oppdateres hver sjette time.
Internasjonale værapper er til begrenset hjelp her. De melder rutinemessig regn hele uken gjennom hele regntiden, uten å skille mellom en times skybrudd og en dag som er ødelagt. Bruk dem til temperatur, og PAGASA til alt som betyr noe. Og spør lokalt: folk som bor der, kjenner forskjellen på en byge og et system som er på vei, og hotellet ditt har rutiner for tyfonvarsel som de kan bedre enn du gjør.
Til slutt en påminnelse om hva klimanormaler er: gjennomsnitt over tretti år. Et enkeltår kan avvike betydelig, og den beste planleggingen kombinerer normalen med varselet du sjekker mens du er der.