Cebu er et godt valg for en bryllupsreise av én bestemt grunn, og det er ikke strendene. Det er at du kan ha både resortferie og opplevelser uten å flytte langt. På de fleste tropiske reisemål må du velge mellom et anlegg der alt er ordnet og et sted der det faktisk skjer noe; her ligger begge deler innenfor et par timers kjøring fra hverandre.
Så den ærlige delen først: det finnes finere strender på Filippinene. Palawan og Boracay slår Cebu klart på hvit sand og turkist vann, og gjør man et bryllupsreisevalg utelukkende etter fotografier, taper Cebu. Det Cebu har som de ikke har, er dykking i verdensklasse, fjell, fossefall og en fungerende by, alt sammen innenfor kort avstand. Vil dere ha begge deler, finnes det en løsning på slutten av denne artikkelen.
To baser, ikke tre
Den vanligste feilen på en bryllupsreise til Cebu er å legge inn for mange forflytninger. Hvert bytte koster en halv til en hel dag i pakking, transport, innsjekking og orientering, og på fjorten dager er tre baser i praksis tre dager brukt på logistikk. To baser er riktig tall for de fleste, og på en uke er ett sted ofte nok.
Oppskriften som fungerer, er å begynne på Mactan. De første dagene går uansett med til tidsforskjellen — sju timer — og et anlegg med basseng, kort vei fra flyplassen og mat innenfor porten er akkurat det man trenger når man ikke er i stand til å planlegge noe som helst. Deretter flytter dere til et sted med bedre sjø og blir der resten av tiden. Vurder eventuelt en siste natt tilbake på Mactan hvis flyet går tidlig.
To ting bør unngås aktivt. Det ene er dagsturer til Oslob fra byen: åtte timer i bil er ingen god dag, uansett hva som venter i den andre enden, og det bør legges inn som en overnatting eller droppes. Det andre er høytidene. Sinulog i januar, påskeuken og romjulen er landets travleste og dyreste uker, og et anlegg som er fullt av lokale familier på ferie er en helt annen opplevelse enn det samme anlegget i mars.
Mactan: komfort, og strender som ikke matcher bildene
Resortene på Mactan har det som gjør en bryllupsreise komfortabel: private strender, flere bassenger, spa, restauranter, og femten til tretti minutter til flyplassen. Servicen er på et nivå som overrasker nordmenn, og bemanningen er høy nok til at ting faktisk skjer når man ber om dem.
Ulempen er sjøen utenfor. Anleggene ligger på den samme østkysten med det samme tidevannet, sanden er stedvis grov og korallete, og det er mer sjøgress enn på markedsføringsbildene — se artikkelen om strendene. Dette er geologi, ikke et servicespørsmål, og ingen prisklasse løser det.
Det ene spørsmålet som faktisk endrer opplevelsen, er om anlegget har brygge ut til dypere vann. Med brygge kan dere bade uansett tidevann; uten er badingen i praksis avlyst store deler av døgnet når vannet har trukket seg ut over korallflatene. Det er verdt mer enn en romoppgradering, og det står sjelden tydelig i annonsen — spør konkret før dere bestiller.
Der sjøen faktisk er fin
Sumilon utenfor Oslob er stedet som kommer nærmest et bryllupsreise-postkort på Cebu. Øya er 24 hektar stor, den har en sandbanke som flytter seg med sesongen, og landdelen disponeres av ett enkelt resort — i praksis en privat øy med svært få mennesker. Det er dessuten Filippinenes første marine verneområde, opprettet i 1974, og det merkes under vann. Ulempen er avstanden: tre timer og femti minutter med buss fra Cebu City til Oslob, deretter båt. Bo der flere netter framfor å forsøke det som dagstur.
Bantayan i nord har den lange, hvite sanden Mactan mangler, og flere anlegg i den øvre mellomklassen. Moalboal på vestkysten er valget hvis sjøen betyr mer enn stranden: sardinstimen står tjue meter fra land og krever bare snorkel, og Pescador med den undersjøiske grotten Katedralen ligger tre kilometer ut. Og holmene rett utenfor Mactan har sanden folk så for seg — en halvtime med båt fra resortkysten.
Flere operatører selger opplegg der dere får en sandbanke eller en liten holme for dere selv i noen timer. Det fungerer, men bare tidlig på morgenen, før dagsturbåtene kommer. Da er vannet blankt, lyset godt og stedet tomt; fra klokka ti er det en annen sandbanke. Avtal tidspunkt og varighet skriftlig, og bekreft dagen før.
Én ting som er spektakulær, resten rolig
Dette er den enkleste regelen for å planlegge innholdet i en bryllupsreise, og den holder. Velg én opplevelse dere skal huske, legg den midt i oppholdet, og la resten være dager uten plan. Tre eller fire aktiviteter på fjorten dager er nok, og det er dagene uten program som blir husket — det er den tilbakemeldingen som går igjen fra folk som har vært der.
Kandidatene til den ene tingen er noen få. Sardinstimen i Moalboal krever ingen ferdigheter og er like god fra overflaten som nedenfra. Bojo-elven i Aloguinsan er en times padling gjennom mangrove med lokale guider, uten motorbåter og uten andre turister — det stilleste dere kan gjøre på øya. Osmeña Peak ved soloppgang er alternativet hvis dere vil ha noe fysisk: oppstigningen fra Mantalongon i Dalaguete er kort, toppen ligger rundt tusen meter over havet, og landskapet ligner ikke noe annet på Cebu.
Og legg inn én solnedgang fra vestkysten. Fra Toledo, Moalboal eller Barili går solen ned i havet med Negros som silhuett, og det er gratis. Østkysten, der de fleste bor, har ikke den utsikten i det hele tatt.
Sesong og priser
Prisene på de bedre anleggene svinger kraftig gjennom året. De er høyest i romjulen, rundt nyttår og i påsken, og lavest i juli og august — som også er blant de våteste månedene. Februar til mai er vinduet de fleste bør sikte mot: tørr sesong, best sikt under vann, færrest innstilte båtturer, og fortsatt uten toppris.
Regntiden fra juni til oktober er billigst, og den er ikke så ille som navnet antyder — regnet kommer som kraftige byger på ettermiddagen framfor som vedvarende gråvær. Men tyfonrisikoen er reell i oktober og november, og på en reise dere bare gjør én gang, er det et argument for å betale litt mer. Artikkelen om beste reisetid går gjennom avveiningene.
Én ting til om timingen som ikke handler om vær: bestill tidlig hvis dere skal ha et bestemt rom. De beste rommene på de gode anleggene — de med utsikt, med egen terrasse eller ved bryggen — er få, og de går først. Kommer bestillingen tre uker før avreise, får dere anlegget, men ikke nødvendigvis grunnen til at dere valgte det.
Å gifte seg der
Noen kombinerer bryllupsreisen med selve seremonien. Det er fullt mulig, men det er en juridisk prosess som må startes måneder i forveien, og den lar seg ikke planlegge etter en reiseartikkel.
Kjernen i det er dette: en utenlandsk statsborger får ikke vigselslisens på Filippinene uten å legge fram en attest på ekteskapsevne fra sin egen ambassade. Søknaden om lisens skal deretter kunngjøres hos den lokale sivilregistratoren i ti sammenhengende dager før lisensen kan utstedes, og den fristen kan ikke fravikes. Lisensen er gyldig i 120 dager fra utstedelse. I praksis betyr det at dere må være i landet i minst to uker før vielsen, eller ha ordnet lisensen på en tidligere reise.
Reglene og gebyrene endres, og de håndheves lokalt av kommunen der vielsen skal skje. Kontakt den filippinske ambassaden og de norske myndighetene som utsteder ekteskapsattest i god tid — regn måneder, ikke uker. Mange velger derfor å gifte seg hjemme og ha en symbolsk seremoni på stranden i stedet, og flere resorter tilbyr det som en ferdig pakke uten juridiske krav.
Grepene som er verdt noe
Si fra ved bestilling at det er bryllupsreise. Det koster anlegget lite og utløser ofte en oppgradering ved ledig kapasitet, en flaske noe, eller et arrangement på rommet ved ankomst. Bestill dessuten direkte hos hotellet framfor gjennom et bookingnettsted: prisen er sjelden høyere, avbestillingsvilkårene er bedre, og flere gir gratis flyplasstransport med på kjøpet — verdt noe når flyet lander midt på natten.
Spør konkret om det er arrangementer på anlegget i perioden dere skal være der. Et bryllup eller en firmasamling legger beslag på store deler av et resort i flere dager, og det får dere sjelden vite uoppfordret. Book det viktigste tidlig — rommet, den ene aktiviteten, en spesiell middag — og la resten ordne seg på stedet.
Vil dere ha ordentlige bilder, finnes det lokale fotografer som gjør strand- og resortfotografering til en brøkdel av norske priser. Be om å få se tidligere arbeid, for nivået varierer mye, og avtal tidspunktet: den første timen etter soloppgang og den siste før solnedgang er det eneste lyset som fungerer. Midt på dagen er lyset knallhardt og flatt, og ingen fotograf kan redde det.