Leyte er den naboøya færrest reisende fra Cebu oppsøker, og det er en av de bedre grunnene til å gjøre det. Hurtigbåten til Ormoc tar rundt to og en halv time, og du kommer til en del av landet som nesten ikke har turisme — ingen selgere på stranden, ingen dykkersentre på rekke og rad, ingen priser satt for utlendinger.
Til gjengjeld krever øya mer av deg. Avstandene er lengre, overnattingsstandarden enklere, og du må selv finne ut hvordan du kommer deg videre. Denne artikkelen tar for seg ruten, hva som ligger i den andre enden, og hvorfor så få tar den.
Ruten
Hovedforbindelsen går fra Cebu City til Ormoc på vestsiden av Leyte. Hurtigkatamaraner går flere ganger daglig, med OceanJet blant operatørene, og i tillegg går det langsommere og billigere ferger på samme strekning. En annen rute går til Palompon lenger nord, som er utgangspunktet for turer til Kalanggaman Island.
Fra Bogo og Danao i Nord-Cebu går det dessuten RoRo-ferger østover til Leyte. De brukes mest av lastebiler og lokaltrafikk, og de er den korteste veien over hvis du allerede befinner deg i nord. Her gjelder en forsiktighetsregel: jordskjelvet 30. september 2025, med magnitude 6,9 og episenter like utenfor kysten nordøst for Bogo, rammet nettopp denne delen av Cebu hardt, og det ble målt grunnflytning i kystområdene. Havneanlegg og ruteopplegg kan ha endret seg — sjekk lokalt framfor å stole på en eldre beskrivelse. Se artikkelen om Medellin og Bogo.
Strekningen mellom Cebu og Leyte går delvis i åpent farvann, og avganger innstilles ved uvær som ellers i landet. Det gjelder både hurtigbåtene og RoRo-fergene i nord, og det gjelder oftest fra november til februar og under tyfonvarsler. Legg inn margin hvis du skal videre til et fly; se den generelle ferjeartikkelen.
Ormoc
Ormoc er en havneby med rundt 240 000 innbyggere — den nest største på Leyte etter Tacloban — og den fungerer først og fremst som knutepunkt. Herfra går det busser videre til Tacloban på østsiden og sørover mot Sogod og Sør-Leyte. Byen selv har ikke store severdigheter, men den har en promenade, et livlig marked og et par gode spisesteder ved havnen, og den er et helt greit sted å overnatte hvis båten kom sent.
I fjellene like ovenfor byen ligger Lake Danao, en langstrakt innsjø formet omtrent som en gitar, med kajakk, turstier og enkle overnattingssteder. Det er en behagelig halvdagstur fra Ormoc, og det er det nærmeste byen kommer en klassisk attraksjon. Ta med regntøy — området ligger høyere og får mer nedbør enn kysten.
Ormoc bærer også på en historie det er verdt å kjenne til. Natt til 5. november 1991 sendte den tropiske stormen Thelma, lokalt Uring, et flomskred ned de avskogede åsene og gjennom byen. Dødstallene varierer mellom kildene, men det dreier seg om nærmere fem tusen omkomne i selve Ormoc — en av de dødeligste enkelthendelsene i filippinsk værhistorie. Flomvollene langs elven og minnesmerket i byen er begge en direkte følge av den natten.
Kalanggaman
Den mest kjente attraksjonen i området er en liten øy med to sandbanker som strekker seg ut i havet i hver sin retning. Kalanggaman ligger under Palompon kommune, og det er derfra de fleste turene går. Øya har ingen overnatting av betydning, ingen butikker og begrenset skygge — det er en dagsutflukt, og du tar med det du trenger.
Antall besøkende per dag er begrenset, og du må registrere deg på forhånd. Kvoten kan være brukt opp av grupper fra Leyte-siden selv når det ser tomt ut fra Cebu, og det er den vanligste måten turen ryker på. Registreringen håndteres av kommunen; se artikkelen om øya for hvordan den fungerer.
Det er også mulig å komme dit fra Maya på Nord-Cebu eller fra Malapascua, og for mange nordmenn er det den enklere veien. Overfarten er lengre og mer værutsatt fra Cebu-siden, så avlysninger er vanligere derfra. Skal du absolutt til Kalanggaman, gi deg selv to mulige dager framfor én.
Tacloban, MacArthur og Haiyan
Fra Ormoc er det tre til fire timer med buss til Tacloban på østsiden av Leyte, og byen er kjent for to hendelser som ligger nesten sytti år fra hverandre. Den første er landgangen 20. oktober 1944, da general MacArthur gikk i land ved Palo like utenfor byen og gjenerobringen av Filippinene begynte. Minnesmerket ved stranden, med figurene som vasser i land i overstørrelse, er stort, velbesøkt og verdt et stopp.
Den andre er tyfonen Haiyan — lokalt Yolanda — som traff 8. november 2013. Den var en av de kraftigste tyfonene som er målt ved landfall, og stormfloden i Leytebukta tok flere tusen liv. Kystbebyggelsen i Tacloban ble knust, og gjenoppbyggingen har tatt år og pågår fortsatt enkelte steder. Nye boligområder er anlagt lenger inn i landet, og deler av kystsonen er regulert om.
Som besøkende er dette et tema folk snakker åpent om hvis du spør respektfullt, og det er en del av å forstå stedet. Men det er ikke en severdighet. Minnesmerkene finnes — blant annet ved massegraven ved Palo-katedralen — og de er verdt et besøk i stillhet framfor med kamera hevet. Se artikkelen om naturkatastrofer for hvordan tyfonvarsling fungerer i dag.
Over til Samar
Fra Tacloban går San Juanico-brua over til Samar. Med sine drøyt to kilometer var den landets lengste sjøkryssende bru fram til CCLEX i Cebu åpnet i 2022, og den er fortsatt et av de mest fotograferte byggverkene i landsdelen. Den er også den eneste faste forbindelsen mellom to av de større øyene i landet.
Rett over brua, ved Basey, ligger Sohoton-grottene og elven som fører inn til dem. Det er et av de mest severdige naturområdene i denne delen av landet: kalksteinsgrotter, en smaragdgrønn elv gjennom jungel, og påfallende lite folk. Turene organiseres fra Basey, de krever guide, og de tar en hel dag fra Tacloban. Bestill dagen før framfor å møte opp og håpe.
Videre henger Samar sammen med Luzon via ferge fra Allen til Matnog. Det betyr at du i prinsippet kan reise landeveien fra Cebu til Manila, med to ferjeoverfarter underveis, og bussene som gjør hele strekningen finnes. Turen tar mellom ett og to døgn. Det er ikke en rute jeg vil anbefale på en ferie på to uker, men den er billig, og den går gjennom deler av landet ingen turistrute berører.
Hvorfor så få reiser dit
Det ærlige svaret er at infrastrukturen er tynnere, avstandene mellom stedene er lengre, og øya aldri har bygget opp et turistapparat på linje med Bohol eller Palawan. Det finnes få dykkersentre, få hoteller i mellomklassen og ingen sammenhengende rute som noen har lagt til rette for deg.
For noen er nettopp det poenget. Du deler ikke severdighetene med noen, prisene er lokale framfor turistpriser, og du møter få andre utlendinger på en hel uke. Engelsk fungerer, som ellers i landet, men det er mindre innarbeidet i turistsammenheng, og du må regne med å forklare deg mer.
Det krever også at du planlegger annerledes. Regn med at alt tar lengre tid enn kartappen sier, at bussavganger utenfor hovedstrekningene går sjeldnere enn du håper, og at et sted du leste om for to år siden kanskje ikke finnes lenger. Har du to uker og tåler improvisasjon, er Leyte givende. Har du fem dager og et stramt program, er Bohol et bedre valg.
Praktisk
Book hurtigbåten i forveien i høysesong, i romjulen og i påskeuken; på vanlige hverdager går det greit å kjøpe på terminalen samme dag. Ta med pass — det kreves ved både kjøp og ombordstigning — kontanter til terminalavgiften, som ikke er inkludert i billetten, og en genser til airconditionen om bord. Minibanker finnes i Ormoc og Tacloban, men ikke ute i kommunene, så ta ut før du drar videre innover.
Skal du ha kjøretøy med, tar RoRo-fergene fra Cebu til Leyte biler og motorsykler, og det åpner for en helt annen type reise: du kjører fra Cebu, over til Leyte, videre over San Juanico-brua til Samar og i prinsippet helt til Luzon. Har du egen motorsykkel, er dette en av de mest brukte langturene i landet, og mannskapene er vant til den trafikken.
Leier du derimot bil på Cebu, må du lese kontrakten først. De fleste utleiere forbyr å ta kjøretøyet ut av øya, og forsikringen bortfaller hvis du gjør det likevel — det er ikke en regel som håndheves med et skuldertrekk hvis noe skjer. Se artikkelen om bilutleie og artikkelen om veier og reisetid før du legger en kjørerute.