Cebu ligger midt i Visayas, og geografien har gjort byen til landets viktigste ferjeknutepunkt etter Manila. Fra havnefronten i Cebu City går det båter til Bohol, Negros, Leyte, Samar, Masbate, Mindanao og videre nordover til Manila, og fra fergeleiene rundt om på øya går det lokale overfarter til Bantayan, Malapascua, Camotes og Negros. For en reisende betyr det at du kan komme deg nesten hvor som helst i landet uten å fly.
Det er verdt å ta inn over seg hvor annerledes dette fungerer enn ferjetrafikk hjemme. Rutetabellene endres flere ganger i året, avganger innstilles når kystvakten mener det blåser for mye, og prisen du finner på nett er ikke hele prisen. Denne artikkelen tar for seg systemet som helhet — havnene, båttypene, billettene og været — mens de enkelte strekningene har egne artikler.
Havnene
Cebu City har flere piere langs havnefronten, nummerert fra 1 og oppover. Hvilken pier du skal til, avhenger av rederi og avgang, ikke av hvor du skal geografisk. De raske katamaranene til Bohol, Negros og Ormoc går fra pierene nærmest sentrum, mens de store passasjer- og lasteskipene til Manila og Mindanao ligger lenger ut. Billetten eller bookingbekreftelsen oppgir pieren, og det er den opplysningen du gir til sjåføren.
Hele havneområdet ligger i gamlebyen, like ved Plaza Independencia og Fort San Pedro. Fra Lahug, IT Park og de nordlige bydelene tar det tjue til førti minutter i trafikk, og betydelig mer i rushtiden. Bor du på Mactan, må du legge til tid for broene, som er den mest uforutsigbare delen av turen.
Cebu City er likevel ikke det eneste utgangspunktet. Hagnaya i nord er fergeleiet til Bantayan, Maya på nordspissen har utriggerbåtene til Malapascua, Danao har ferga til Camotesøyene, og Santander helt sør har den korte overfarten til Negros. Havnene i nord fortjener en merknad: jordskjelvet 30. september 2025, med magnitude 6,9 og episenter like utenfor kysten nordøst for Bogo, rammet Bogo, Daanbantayan og San Remigio hardt, og det ble målt grunnflytning i kystområdene. Anlegg og fasiliteter kan derfor være annerledes enn det eldre reisebeskrivelser sier.
Båttypene
Hurtigkatamaranen er den du bruker på korte og mellomlange strekninger. Det er innendørs seter med aircondition, ingen dekksplass å snakke om, og reisetid på én til tre timer. Dette er standarden til Tagbilaran på Bohol, til Dumaguete på Negros og til Ormoc på Leyte, og det er den båttypen de fleste besøkende noensinne kommer i kontakt med.
RoRo-fergene tar kjøretøy i tillegg til passasjerer. De er langsommere og billigere, de har åpne dekk der du faktisk ser sjøen, og de går de korte sundene — som Santander til Sibulan — samt en del av de lengre strekningene. De store passasjerskipene er noe helt annet igjen: de går de lange rutene til Manila og Mindanao med reisetid på et døgn eller mer, og de har lugarer, kafeteria og køyeplasser i store fellesrom.
Nederst i systemet står bangka-en, den lokale trebåten med bambusarmer på sidene. Den har ingen rutetabell i vår forstand — den går når den er full — og den brukes til alle de korte overfartene til småøyene. Skal du til Malapascua fra Maya, eller ut til en holme for dagen, er det denne du sitter i. Den er trygg og fullstendig alminnelig, men den er åpen, den er våt i forkant, og den stanses først av alle når været snur.
Billett, avgift og oppmøte
De større rederiene selger billetter på nett, og det er det enkleste. Du får en referanse, og du henter billett i luken på terminalen eller viser den på mobilen. På hverdager utenfor høysesong går det som regel greit å kjøpe på terminalen samme dag også. Det går derimot ikke greit i romjulen, i påskeuken, i lange helger eller under Sinulog — da er avgangene utsolgt dager i forveien, og ventelister hjelper lite.
Ta med pass. Legitimasjon kreves både ved billettkjøp og ved ombordstigning, og navnet på billetten må stemme med passet. Til billetten kommer en terminalavgift som ikke er inkludert i nettprisen, som betales kontant i en egen luke før du går om bord, og som gjelder i praksis alle havner og alle rederier. På enkelte ruter kommer det i tillegg en miljø- eller havneavgift på destinasjonssiden. Beløpene er små hver for seg, men de forutsetter at du har småpenger.
Rederiene ber deg møte en time før avgang på hurtigbåtene og mer på de store skipene, og det er ikke overdrevet. Terminalene har sikkerhetskontroll, billettkontroll og avgiftsluke, og køene blir lange når flere avganger faller sammen. Legg dessuten inn dobbelt så mye tid på veien ned til havnen som kartappen anslår, hvis du reiser i rushtiden.
Været avgjør
Dette er det viktigste å forstå ved ferjereiser på Filippinene: kystvakten stanser trafikken når det blåser for hardt, og de gjør det uten forvarsel. Det er ikke en sjelden hendelse. Det skjer flere ganger hver sesong, særlig fra november til februar når amihan-vinden står inn fra nordøst, og under tyfonvarsler i perioden juni til desember.
Stansen kommer trinnvis. De små utriggerbåtene til Malapascua og de åpne overfartene i nord stoppes først, hurtigkatamaranene ved høyere vindstyrke, og de store skipene går lengst. Det betyr at du kan sitte fast på et sted der du ser andre båter gå — de går bare på en annen rute, i et annet farvann, med en annen båttype.
Den praktiske konsekvensen er én setning lang: legg aldri en ferjereise til dagen før hjemreisen. Ha en dags margin mellom siste overfart og et internasjonalt fly, og enda mer hvis du kommer fra en av småøyene. Se klimaartikkelen for når risikoen er høyest, og artikkelen om tyfonsesongen for hvordan varslene leses.
Sikkerhet og komfort om bord
Filippinsk ferjetrafikk har hatt alvorlige ulykker, og det er verdt å forholde seg til med åpne øyne framfor å late som det ikke er der. Hovedreglene er enkle nok: reis med etablerte rederier på de lengre strekningene, ikke gå om bord i en båt som er tydelig overfylt, og respekter det når kystvakten stanser trafikken. Det er nettopp den ordningen som har fått ulykkestallene ned, og den irriterer bare den som ikke har lagt inn margin.
Merk deg hvor redningsvestene er når du setter deg. På de små utriggerbåtene bør du be om vest hvis den ikke deles ut — det er helt vanlig å spørre, og de har dem om bord. På de store skipene gjennomgås dette som regel over høyttaler, på cebuano og engelsk.
Komforten er en egen sak. Airconditionen på hurtigbåtene står på fullt, og folk fryser på hver eneste overfart til Bohol; ta med genser, det er ikke en spøk. Sjøsyke forekommer, særlig på katamaranene i grov sjø — har du lett for det, ta tabletter før avgang og sitt lavt og midtskips. Matutvalget om bord er begrenset og dyrt, så ha vann og noe å spise med deg på lengre turer, og hold verdisaker på kroppen framfor i bagasjen som leveres inn.
Bilen om bord
RoRo-fergene tar kjøretøy, og det er den enkelte tingen som gjør at man faktisk kan kjøre rundt på Filippinene framfor å fly mellom øyene. Du kjøper billett til kjøretøyet separat fra passasjerbillettene, prisen avhenger av størrelse og strekning, og du kjører selv om bord og parkerer der mannskapet anviser. Du får ikke bli sittende i bilen under overfarten — alle skal opp på passasjerdekket.
Leier du bil, må du sjekke kontrakten før du planlegger noe som helst av dette. Mange utleiere på Cebu forbyr å ta kjøretøyet ut av øya, og forsikringen faller bort hvis du gjør det likevel. Se artikkelen om bilutleie for hva som er vanlig å avtale. Har du egen motorsykkel, er øyhopping med RoRo derimot helt dagligdags, og mannskapene er vant til den trafikken.
Rutene fra Cebu
Til Bohol tar hurtigbåten rundt to timer til Tagbilaran, med flere avganger daglig — det er den mest brukte kombinasjonen av alle, og den har egen artikkel. Til Negros finnes det to helt ulike veier: hurtigbåt fra Cebu City til Dumaguete, eller den korte overfarten fra Santander helt sør på øya, som beskrives i artikkelen om Negros.
Til Leyte er Ormoc den vanlige ruten, og den er den minst brukte av de tre naboøyeforbindelsene — se artikkelen om Leyte. De lokale overfartene innenfor Cebu-provinsen går fra Danao til Camotes, fra Hagnaya til Bantayan og fra Maya til Malapascua, alle med sine egne rytmer og sine egne værbegrensninger.
De to navnene du vil møte oftest, er OceanJet og 2GO: det første driver hurtigbåtene i Visayas, det andre de store skipene på langrutene. På flere strekninger går det i tillegg konkurrerende rederier, og prisene og frekvensen varierer mellom dem. Sjekk mer enn ett selskap før du booker, og bekreft rutetiden samme uke som du reiser — ingen reisebeskrivelse, heller ikke denne, kan brukes som rutetabell.