Cebu er blant de rimeligste og mest praktiske stedene i verden å ta dykkersertifikat. Vannet holder rundt tretti grader året rundt, så du slipper tykk våtdrakt og kalde hender. Vestkysten er i le og gir rolige forhold i store deler av året. Og tettheten av dykkersentre er så høy at konkurransen presser prisene godt under europeisk nivå.
Det samme gjør at kvaliteten spriker. Et kurs er ikke et produkt du kan sammenligne på pris, fordi det du kjøper i praksis er instruktørens tid og utstyrets tilstand, og begge deler er usynlige i en prisliste. Det som følger, handler derfor mest om hvordan du velger, og bare litt om hva du lærer.
Nivåene, og hvilken dybde de gir
Prøvedykk — Discover Scuba eller tilsvarende — tar en halv dag, gir ingen sertifisering og foregår på grunt vann med instruktør ved siden av deg hele tiden. Det er den riktige måten å finne ut om du liker det på, og det er også den riktige måten å finne ut at du ikke gjør det på, før du har betalt for fire dager.
Open Water er grunnsertifikatet og tar tre til fire dager. Det gir deg rett til å dykke sammen med makker ned til den dybden organisasjonen din setter, og hos de store er den atten meter. Advanced Open Water tar to dager til, utvider grensen til tretti meter, og er det nivået sentrene på Malapascua vil se før de tar deg med til revehaiene på Monad Shoal. Rescue og videre er for dem som skal dykke mye, tar lenger tid og forutsetter et antall loggførte dykk.
Vær klar over hva disse grensene er og ikke er. De er organisasjonenes egne standarder, ikke lovbestemte dybdegrenser, og de kan avvike litt mellom systemene. I praksis behandles de likevel som absolutte av alle seriøse sentre, og de er dessuten det forsikringsselskapet ditt kommer til å måle deg mot hvis noe skjer. Et senter som tilbyr å ta deg dypere enn kortet ditt tilsier, forteller deg noe om senteret.
Helseerklæringen gjør du først av alt
Før kurset må du fylle ut en standardisert helseerklæring. Svarer du ja på et av spørsmålene — astma, hjerteproblemer, epilepsi, tidligere kollapset lunge, visse medisiner, graviditet — kreves legeerklæring før du får dykke i det hele tatt. Det er ikke en formalitet noen kan vinke deg gjennom, og det er heller ikke ment å være det.
Det praktiske poenget er rekkefølgen. Ordne dette hjemme før avreise hvis det er aktuelt for deg. Å finne en lege med dykkerkompetanse i Cebu på kort varsel er fullt mulig, men det koster deg dager av ferien og skjer i en situasjon der du allerede har betalt for kurset. Skjemaet er offentlig tilgjengelig og kan lastes ned på forhånd — ta det med til fastlegen samtidig som du henter vaksiner.
Kontroller forsikringen i samme slengen. Mange norske reiseforsikringer dekker ikke dykking uten tilleggsdekning, og flere av dem som gjør det, har en dybdebegrensning eller krever at du har sertifikat som svarer til dybden du dykker på. Les dine egne vilkår framfor å anta at det er greit — se artikkelen om norsk reiseforsikring. Og planlegg slutten av reisen med margin: anbefalingen fra dykkerorganisasjonene og Divers Alert Network er minst tolv timer på overflaten før flyvning etter ett enkelt dykk uten dekompresjonsstopp, og minst atten timer etter flere dykk samme dag eller flere dager på rad. Et grunnkurs betyr flere dykk på flere dager, så det er den lange fristen som gjelder deg. Følg det senteret oppgir dersom de opererer med strengere marginer.
Hvor du bør ta kurset
Moalboal er det opplagte valget for et grunnkurs. Vestkysten ligger i le for nordøstpassaten, sikten er god, og du har sardinstimen rett utenfor stranden og Pescador tjue minutter ut som treningsområder. Det er uvanlig gode omgivelser å gjøre sine første dykk i, og det gjør at de obligatoriske øvelsene — maskerydding, oppdriftskontroll, delt luft — foregår et sted du faktisk har lyst til å være.
Mactan fungerer godt hvis du har kort tid og allerede bor der. Revene utenfor er greie nok til opplæring, avstandene er korte, og du sparer to reisedager. Kvaliteten på revet er lavere enn på vestkysten, men det betyr mindre på et kurs enn det gjør senere — mesteparten av tiden ser du uansett på instruktøren.
Malapascua er ikke stedet for Open Water. Forholdene er mer krevende, sentrene er innrettet mot erfarne dykkere, og du kommer til å bruke kurset på å slite framfor å lære. Advanced derimot gir god mening der, særlig hvis du tar det for å kunne bli med til Monad Shoal noen dager senere.
Det du bør spørre om før du betaler
Antall elever per instruktør er det viktigste enkeltspørsmålet. Fire eller færre er bra på et grunnkurs, åtte er for mange — instruktøren kan ikke se åtte nybegynnere samtidig, og den som trenger mest hjelp er sjelden den som ber om den.
Spør om instruktøren snakker et språk du forstår godt under stress. Sikkerhetsinstruksjoner tåler ikke halvveis kommunikasjon, og «vi klarer oss på engelsk» er sant i en samtale over en kaffe og mindre sant på fem meters dyp med vann i masken. Be dessuten om å få se en regulator og en vest før du bestemmer deg. Slitt gummi, misfargede slanger og skitne inflatorer sier mer om et senter enn noen anmeldelse gjør.
Og få klarhet i hva som er inkludert: utstyrsleie, marine avgifter, sertifikatgebyret til organisasjonen, og læremateriellet. Sertifikatgebyret kommer i tillegg hos noen sentre og er innbakt hos andre, og det er nettopp der prissammenligninger sprekker. Vær samtidig skeptisk til det aller billigste tilbudet på stedet. Når prisene ligger tett og ett skiller seg ut nedover, er det kuttet enten i instruktørtid eller i utstyrsvedlikehold, og ingen av delene er verdt å spare på.
Teorien hjemme eller på terrassen
De store organisasjonene tilbyr teoridelen som nettkurs, og du kan gjøre den ferdig før avreise. Det korter ned kurset på stedet fra fire dager til tre, av og til to og en halv, og det er verdt mye hvis ferien er kort. Det er også verdt noe rent faglig: du leser teorien i ro hjemme framfor på en varm terrasse etter to dykk, når hodet er tomt og du bare vil sove.
Ulempen er økonomisk. Nettdelen betales til organisasjonen sentralt og ligger ofte over det den lokale varianten koster som del av pakken. Regn på totalen, og spør senteret konkret hva de trekker fra kursprisen hvis du kommer med teorien ferdig gjort — svaret varierer mer enn du skulle tro, og noen trekker ingenting.
Organisasjonene, og hva kortet er verdt etterpå
De vanligste sertifiseringsorganisasjonene i Cebu er PADI og SSI, med noen sentre som følger andre systemer. Sertifikatene anerkjennes gjensidig i praksis — du kan ta grunnkurset hos den ene og fortsette hos den andre uten problemer. Forskjellene ligger i pris på materiell, i hvordan teorien er organisert og i hvor mye av kurset som er digitalt.
Sjekk at senteret faktisk er registrert hos organisasjonen det reklamerer med. Det tar to minutter å slå opp på organisasjonens egne nettsider, og det er den ene kontrollen som er både gratis og etterprøvbar. Et skilt på veggen er ikke en registrering.
Kortet du får, er internasjonalt gyldig og har ingen utløpsdato. Det betyr ikke at ferdighetene ikke har det. Har du ikke dykket på flere år, forventer alle seriøse sentre at du tar en oppfriskning før du får bli med ut, og det er en forventning du bør møte med lettelse framfor irritasjon.
Barn, aldersgrenser og alternativet
De fleste organisasjonene har junior-varianter av grunnsertifikatet fra rundt ti–tolv års alder, med grunnere dybdegrenser og krav om at det dykkes sammen med en voksen. Prøvedykk i basseng tilbys fra åtte år hos flere sentre, og det er den naturlige inngangen.
Vurder modenhet framfor alder. Et dykk krever at man kan følge en instruksjon mens man er nervøs, og evnen til det varierer langt mer enn fødselsåret tilsier. Et barn som gruer seg, lærer ingenting og får en dårlig opplevelse av noe det kanskje ville elsket to år senere.
Og husk at snorkling er et fullgodt alternativ, ikke en trøstepremie. I Cebu ligger det meste av det som er verdt å se, i de øverste ti meterne — sardinstimen, skilpaddene, korallflatene ved holmene. Se snorkling for nybegynnere, og la barnet ta sertifikatet den dagen det selv spør om det.