Sirao ligger oppe i fjellbarangayene over Cebu City, og stedet er i utgangspunktet et gartneri. Blomstene som dyrkes her – først og fremst celosia, hanekammen i rødlilla og gult – går videre til blomsterhandlere nede i byen, og har gjort det lenge før noen tenkte på turister.
Så oppdaget folk at markene var fotogene. I dag er stedet en betalt attraksjon med flere konkurrerende hager langs samme vei, hver med sine fotopunkter, vindmøller og portaler i tre. Det er en helt vanlig utvikling i filippinsk reiseliv, og den forklarer både hva du får og hvorfor så mange blir skuffet.
Vær realistisk om hva det er
Dette er ikke en botanisk hage, og det er ikke et naturområde. Det er blomsterfelt som er anlagt for at folk skal ta bilder i dem, og de er ærlig markedsført som nettopp det. Fotopunktene er bygget, ikke funnet: en gyngestol på en knaus, en trapp opp til ingenting, et hjerte av bambus.
Går du dit med den forventningen, er det en fin formiddag med kjølig luft og god utsikt. Går du dit og venter et parkanlegg du kan vandre i, blir du skuffet – flere av hagene er små, og de ligger tett inntil hverandre langs en smal vei med trafikk forbi. Kallenavnet «Cebus lille Amsterdam» er markedsføring, og det bør leses som det.
Celosia og sesongen
Celosia dyrkes her fordi den tåler klimaet i høyden, blomstrer lenge og selges godt som snittblomst i byen. Den høstes i sykluser, og markene ser helt forskjellige ut avhengig av hvor i syklusen de står. Rett etter høsting er feltene brune, og da er det ingenting å fotografere.
Det er hovedgrunnen til at besøkende blir skuffet: de kommer i feil uke. De beste periodene er som regel rundt årsskiftet og igjen utover i den tørre sesongen, men dette varierer mellom hagene, siden de høster til ulik tid. At alle er nede samtidig, skjer sjelden – men det skjer.
Den eneste pålitelige måten å sjekke på er å se etter ferske bilder fra samme uke på sosiale medier før du drar. Hagenes egne nettsider og oppslag viser gjerne arkivbilder fra høysesongen, og de sier ingenting om hvordan feltene ser ut i dag. Søk på stedsnavnet og se på det som er lagt ut de siste dagene, ikke på det som ligger øverst i søket – det er som regel det mest delte bildet, ikke det ferskeste.
Flere hager, ikke én
Det som omtales som «Sirao Flower Garden» er i praksis flere konkurrerende anlegg langs samme vei, hver med egen inngang, egen pris og egne fotopunkter. De ligger så tett at du kan gå mellom dem, og prisene er lave hver for seg – men de summerer seg raskt hvis du går innom alle sammen.
Spør ved den første hva naboene har. De vet det, og de sier det som regel rett ut, for de er naboer og konkurrenter på samme tid. Er feltene i den ene nettopp høstet, kan den ved siden av stå i full blomstring, og da er det verdt å gå de hundre meterne framfor å betale for et brunt jorde. Noen av hagene tar dessuten ekstra for bruk av bestemte rekvisitter, så spør hva som ligger i billetten.
Fjellbarangayene rundt
Sirao er én av flere fjellbarangayer over Cebu City, og de har en økonomi som er helt annerledes enn byens. Her dyrkes grønnsaker og blomster i høyder der temperaturen er lav nok til at vekster fra kaldere klima trives, og det er derfor folk bor her oppe i det hele tatt.
Kjører du videre forbi hagene, kommer du gjennom grender med grønnsaksåkre i bratte terrasser. Kål, salat og blomkål går herfra ned til markedene i byen, blant annet til Carbon, der lastebilene kommer inn før daggry. Blomstene ender de samme stedene, og derfra videre til kirker, begravelser og fiestaer.
Det er den delen av turen som gir mest hvis du er nysgjerrig på hvordan Cebu henger sammen. Blomsterhagene er inngangsporten, men det er landbruket rundt dem som er det egentlige svaret på hvorfor det bor folk i disse åssidene – og det ser du best fra bilvinduet på veien videre.
Tidspunkt
Kom tidlig. Morgenlyset er mykt, temperaturen er behagelig i den høyden, og du er der før bussene og før de lokale familiene som kommer utover formiddagen. Midt på dagen er lyset flatt og hardt, markene er fulle av folk, og bildene blir dårligere enn de trenger å være.
Ettermiddagen kan være fin, men fjelltåke er vanlig her oppe, og da forsvinner både utsikten og fargene på et kvarter. I den våte sesongen er sjansen for det betydelig – se klimaartikkelen for hvilke måneder det gjelder. Er du usikker, se opp mot åsryggen fra byen før du bestemmer deg.
Helg og helligdag er den andre faktoren. Da kjører hele Cebu City opp i åsene, og veien opp gjennom Lahug står stille i lange perioder på søndag ettermiddag. Kan du legge turen til en hverdagsformiddag, får du både lyset, plassen og kortere kjøretid – tre ting som sjelden faller sammen ellers.
Slik kommer du dit
Sirao ligger i fjellbarangayene bak Busay. Fra sentrum tar det tre kvarter til en time med bil, avhengig av trafikken opp gjennom Lahug, og veien er bratt og smal på de siste kilometerne. Den er asfaltert, men den er ikke bred nok til at to biler møtes uten videre i svingene.
Sjåfører avviser av og til turen hit fordi de ikke får returtur, og det er en reell praktisk utfordring. Avtal at bilen venter, og regn med å betale for ventetiden – se artikkelen om Grab i Cebu for hvordan det håndteres. Alternativet er å leie bil med sjåfør for hele dagen og kombinere Sirao med Temple of Leah og Tops, som ligger i samme åsside.
Ta med genser. Det er merkbart kjøligere her oppe enn nede i byen, særlig i januar og februar når amihan-vinden står på fra nordøst. Stiene mellom bedene er jord, og de blir gjørmete i regnvær, så bruk sko du tåler å få skitne. Skal du videre innover i fjellbarangayene, spør sjåføren om han kjenner veiene først – de er smale, bratte og dårlig merket.