Malabuyoc på Cebu og nabokommunen Ginatilan ligger helt sør på vestkysten, mellom Alegria og Samboan, og de er de to fattigste kommunene i denne delen av provinsen. De har til gjengjeld hver sin konkrete grunn til å svinge av hovedveien: Malabuyoc har Mainit, de eneste ordentlige varme kildene på Cebu, og Ginatilan har fossen Inambakan. Alt annet er jordbruk, fiske og en kystvei. Det er verdt en dag, ikke en uke.
Vi behandler dem sammen fordi de i praksis er ett stopp. Ginatilan ligger fire kilometer fra Samboan, Malabuyoc rett nord for igjen, og hele strekningen kjøres på under en halvtime. Skal du dit, kommer du enten sørfra på vei tilbake fra Santander, eller nordfra fra Moalboal og Badian.
Malabuyoc, Cebu og Ginatilan i tall
Begge er femte inntektsklasse-kommuner, den nest laveste, og fattigdomsandelene er de høyeste i Sør-Cebu: 50 prosent i Malabuyoc og 42 prosent i Ginatilan, målt i 2021. Til sammenligning ligger tallet på 38 prosent i Dumanjug lenger nord. Det er ingen turistøkonomi her som holder noen oppe, og det merkes både på veistandarden og på hva som finnes av overnatting.
| Kommune | Folketall 2020 | Barangayer | Areal | Fra Cebu City | Opprettet |
|---|---|---|---|---|---|
| Dumanjug | 57 823 | 37 | 85,5 km² | vestkysten, ca. 3 t med buss | 1855 |
| Aloguinsan | 34 466 | 15 | 61,9 km² | 90 km | 1886 |
| Alegria | 25 620 | 9 | 89,5 km² | 131 km | 1850 |
| Malabuyoc | 19 770 | 14 | 69,3 km² | 139 km | 1832 |
| Boljoon | 17 525 | 11 | 117,0 km² | 103 km | 1600 |
| Ginatilan | 16 906 | 14 | 70,1 km² | 148 km | 1847 |
Tallene er fra folketellingen 2020, som er den siste med fullstendig publisert barangaystatistikk for disse kommunene. Terrenget stiger raskt: Malabuyoc til 718 meter og Ginatilan til 766, over en kyststripe som er noen hundre meter bred. Det er den høydeforskjellen som gir begge kommunene fossefall, og som gjør at det bor folk i barangayer du bare når med motorsykkel.
Mainit — de eneste varme kildene på Cebu
Mainit betyr rett og slett «varm» på cebuano, og anlegget i Malabuyoc består av fire geotermiske bassenger med vanntemperaturer mellom 35,8 og 42,6 grader. Det er det eneste stedet på Cebu der du finner virkelig geotermisk oppvarmet vann tilgjengelig for besøkende, og det er verdt å presisere fordi forvekslingen er utbredt: kildeanleggene i Compostela i Midt-Cebu markedsføres ofte som «varme kilder», men vannet der er kjølig kildevann. Det er også et helt annet Compostela — i tidligere Compostela Valley på Mindanao — som har varme kilder.
Anlegget er enkelt. Betongkanter, tak av bølgeblikk, plaststoler, en enkel kiosk. Det er ikke et spa, og det bør du vite før du kjører en time for å komme dit. Til gjengjeld er det tilnærmet tomt på hverdager, og de varmeste bassengene ligger reelt over førti grader, som er varmt nok til at du sitter der en halvtime og ikke lenger. Adgangsavgiften settes av barangayen og endres uten varsel, så vi oppgir ikke noe beløp — spør på stedet.
Kombinasjonen varme kilder på formiddagen og et kaldt fossefall på ettermiddagen er den beste grunnen til å bruke en hel dag i Malabuyoc. Det er også en kombinasjon nesten ingen på pakketurene fra Cebu City får med seg.
Montañeza og de bratte fossene i Malabuyoc
Kommunens mest besøkte foss er Montañeza, som ligger inne i landet og som vi har skrevet om for seg i artikkelen om Montañeza Falls. Der finner du veibeskrivelse, hvordan bassenget er og hva som kreves av deg for å komme helt inn.
Det som hører hjemme i en kommuneartikkel, er hvorfor fossene her nede oppfører seg som de gjør. Kalksteinen tar imot nedbøren fra fjellryggen og slipper den ut igjen i korte, bratte løp mot vestkysten. Det gir mange fossefall på kort strekning — Malabuyoc, Ginatilan og Samboan har til sammen et titalls — men det gir også en vannføring som svinger raskt med været. En foss som er full i november, kan være halvtørr i april. Ingen av dem er regulert, og ingen av dem har en nettside som forteller deg hvordan det står til. Spør noen som var der forrige uke.
Malabuyoc har ellers klipper og huler i kalksteinen som lokale guider tar med folk til, men de er lite tilrettelagt, og vi anbefaler ikke å gå inn i noen av dem uten kjentmann. Navnet på kommunen kommer for øvrig av buyoc, visayansk for bøyde greiner — etter frukttrær som skal ha bøyd seg under vekten av egen avling.
Ginatilan: Inambakan, Hambubuyog og den omstridte helgenen
Ginatilan ble opprettet i 1847 og er den sørligste av de to. Kommunens mest kjente sted er Inambakan Falls, oppe i høylandet og nådd med motorsykkel og en kort gåtur. Høyden på fallet spriker mellom kildene — flere turbeskrivelser oppgir rundt 25 meter, andre «hundre fot», altså rundt tretti — og vi lar spriket stå framfor å velge det peneste tallet.
Fjellet Hambubuyog ligger på grensen mot Samboan og gir utsikt over Tañon-stredet og over til Negros. Det er en kort tur etter filippinsk målestokk, men bratt, og den gjøres tidlig på morgenen eller ikke i det hele tatt.
Den påstanden Ginatilan er mest kjent for utenfor Cebu, er at kommunen er fødestedet til Pedro Calungsod, landets andre helgen — den unge kateketen som ble drept på Marianene i 1672. Her må vi være presise, fordi kommunen selv ikke er det. Spørsmålet er ikke avgjort. De spanske kildene sier bare «Pedro Calonsor, el Visayo», og fire steder gjør krav på ham: Ginatilan, Molo i Iloilo City, Hinunangan og Hinundayan i Sør-Leyte, og Loboc på Bohol. Kardinal Vidal, som var hovedpostulator under både saligkåringen og helligkåringen, avsto uttrykkelig fra å avgjøre saken. Ginatilan bygger på at etternavnet Calungsod er svært vanlig i kommunen og at de var først ute med kravet; Molo viser til dåpsbøker med navnet fra rundt 1748, mot 1828 på Cebu. Kommunen har likevel bygget et pilegrimsanlegg til hans ære, og det er verdt et besøk uansett hvor han faktisk ble født.
Mat, festivaler og hva kommunene lever av
Ginatilan har tre lokale spesialiteter som er verdt å prøve nettopp fordi de knapt finnes andre steder: palagsing, tinumpi og kinugay, alle laget av buli-palmen. Palagsing er stivelse fra palmestammen blandet med kokos og pakket i blad før den kokes eller grilles. Det smaker mildt, seigt og litt søtt, og selges langs veien mer enn i butikk. Kommunens fiesta holdes i mars, for skytshelgenen Gregor den store.
Malabuyoc feirer Binuyocan-festivalen, startet i 2004, sammen med fiesta for Nikolas av Tolentino, som sognet er viet — sognet oppgis grunnlagt i 1834, to år etter at kommunen ble opprettet. Næringsgrunnlaget er jordbruk med vekt på frukt, og kommunen har dessuten en sementfabrikk, som er den eneste industriarbeidsplassen av betydning på denne strekningen.
Begge kommunene ble skilt ut fra Samboan, som var moderkommunen for hele sørvestkysten. Fra Malabuyoc igjen ble Alegria skilt ut i 1850. Det er derfor kommunene her nede er så små og ligger så tett: hver utskilling ga et nytt sogn og et nytt rådhus, men delte det samme næringsgrunnlaget på flere.
Slik kommer du dit, og hvor du bør bo
Bussene sørover langs vestkysten fra Cebu South Bus Terminal passerer begge kommunene på vei mot Bato og sørspissen. Regn med fire til fem timer fra Cebu City, avhengig av rute og antall stopp. De fleste kommer imidlertid ikke direkte fra byen, men fra Moalboal eller Badian i nord, og da er det snakk om en drøy time.
Overnattingstilbudet er svært tynt i begge kommunene, og det er ingen grunn til å bruke det. Fossene og kildene lar seg gjøre på en dagstur fra Moalboal, og skal du overnatte lenger sør, gjør du det i Santander, der ferjene til Negros går. Har du egen scooter, er dette den delen av Cebu der den betyr mest: alt det interessante ligger inne i landet, og bussen setter deg bare av ved avkjørselen.
Ett forbehold gjelder som ellers på øya: tyfonen Tino i november 2025 utløste det som omtales som den verste flomkatastrofen i Cebus historie, og fossefallsanlegg, trapper, hengebruer og grusveier inn i høylandet er akkurat det som ryker i slikt vær. Vi har ikke funnet en kildebelagt skadeoversikt for Malabuyoc eller Ginatilan. Spør lokalt samme uke som du reiser framfor å regne med at et anlegg er åpent. Resten av kysten er beskrevet i oversikten over Sør-Cebu.