Batanes er Filippinenes nordligste provins og den minste både i folketall og areal: ti øyer på til sammen 219 kvadratkilometer, 18 937 innbyggere etter folketellingen i 2024, og bare tre av øyene bebodd. Provinsen ligger 162 kilometer nord for Luzon og bare 190 kilometer sør for Taiwan. Fra Cebu finnes det ingen direkterute — du må gjennom Manila eller Clark — og flyene til Basco kanselleres når været er dårlig. Det skjer ofte.
Det er den ærlige inngangen til dette reisemålet. Batanes er landets dyreste innenriksdestinasjon, den mest værutsatte, og den som krever mest slakk i reiseplanen. Til gjengjeld ser det ikke ut som noe annet på Filippinene: grønne åser som faller rett i havet, steinhus med torvtak, ingen jeepneyer, ingen kjøpesentre og ingen strender av den typen du kom til landet for. Folk sammenligner det med Irland og Færøyene, og sammenligningen er ikke dum.
Hvor Batanes ligger, og hvor smått det er
Øygruppen ligger i Luzonstredet, mellom Balintang-kanalen i sør og Bashi-kanalen i nord, akkurat der Stillehavet møter Sør-Kinahavet. Bare Batan, Sabtang og Itbayat er bebodd; resten er ubebodde holmer, og den nordligste, Mavulis, er samtidig det nordligste landet i hele Filippinene. På en klar dag ser man Taiwan derfra.
Provinsen har seks kommuner og til sammen 29 barangayer. Hovedstaden Basco på Batan er den største og har flyplassen, sykehuset og de fleste overnattingsstedene. Til sammenligning har den provinsen du er vant til fra Cebu over tre millioner innbyggere; hele Batanes har færre folk enn en middels stor barangay i Cebu City. Det merkes på alt: på hvor mange biler du ser, på at folk hilser på deg, og på at det ikke finnes noe apparat som tar imot store grupper.
Nesten halvparten av arealet er åser og fjell, og bare rundt sju prosent er flatt eller svakt bølgende terreng. Det gir den karakteristiske topografien — bratte kystlinjer, dype kløfter og beitemarker på ryggene — og det er også grunnen til at jordbruket aldri kunne vokse. Mount Iraya nord for Basco er en sovende vulkan på 1 517 meter, med siste registrerte utbrudd i år 505. Toppen nås på rundt tre timers gange fra byen.
Flyene, kanselleringene og slakken du må ha
Det går ingen fly fra Cebu til Batanes. Du flyr Mactan–Manila og videre til Basco med Philippine Airlines, som har daglige avganger, eller du flyr Cebu–Clark og tar PALs avgang derfra. En tredje mulighet er Sky Pasada fra Tuguegarao nordøst på Luzon, som per 2024 var oppgitt som operatør på den strekningen. Flere selskaper fløy til Basco før pandemien, men de er ikke kommet tilbake, og tilbudet er tynt.
Flyene er turboprop, rullebanen er kort, og Basco har fjell rett ved. Når skydekket er lavt eller vinden står feil, går ikke flyet, og da går det heller ikke neste time. Det hender at reisende blir sittende ekstra døgn i Basco eller i Manila. Denne ene setningen er hele grunnen til at artikkelen finnes: legg aldri Batanes rett inntil en internasjonal hjemreise. Har du fly hjem fra Manila på en søndag, skal du være tilbake i Manila senest fredag.
Det følger to praktiske ting av dette. Det ene er at reiseforsikringen din bør dekke forsinkelse og ekstra overnatting — se hva dekker reiseforsikringen, og les vilkårene på det punktet spesielt. Det andre er at du bør bestille flyet til Basco flere måneder i forveien. Kapasiteten er liten, høysesongen er kort, og prisene stiger fort. Hvordan innenriksflyene fungerer for øvrig, står i innenriksfly på Filippinene.
Ivatan-kulturen: steinhus, idjang og et språk som ikke er filippinsk
Ivatanene er urbefolkningen, og forfedrene deres kom hit under den austronesiske utvandringen for rundt fire tusen år siden. De bodde i befestede høydebosetninger kalt idjang, brukte gull som betalingsmiddel og var bønder, sjøfolk og båtbyggere. Øyene var et viktig ledd i den maritime jadehandelen, et handelsnettverk som er dokumentert over tre tusen år i regionen.
Språkene heter ivatan og itbayaten, og de er ikke dialekter av tagalog eller cebuano — de er egne austronesiske språk, nærmere beslektet med språket til tao-folket på Orkidéøya sør for Taiwan enn med noe som snakkes i Visayas. De fleste snakker også ilokano, tagalog og engelsk, så du kommer fint fram.
Steinhusene er det du har sett bilder av: tykke vegger av kalkstein og korallmørtel, med tak av tekket gress og lave dører. De er bygget for tyfon, ikke for utsikt, og de har vist seg bedre til formålet enn moderne betong. Under storm ble takene i tillegg sikret med nett og tau, i et fellesarbeid hele nabolaget deltok i. Sabtang har de best bevarte husene, særlig i Chavayan og Savidug. Der ser du også vakul-en, hodeplagget av plantefiber som kvinner bruker mot sol og regn i arbeidet, og som fortsatt er i bruk framfor å være folkedrakt for turister.
Spanjolene kom sent — Batanes ble gjort krav på i 1783, under generalguvernør José Basco y Vargas, som hovedstaden er oppkalt etter. Kirkene fra den perioden står ennå: katedralen i Basco fra 1783, San Carlos Borromeo i Mahatao fra 1789 og San Jose i Ivana fra 1814, den siste med et klokketårn som ser ut som et festningsverk. Hele provinsen har stått på UNESCOs tentative liste over verdensarvkandidater siden 1993 — den er altså ikke innskrevet, en forskjell som er verdt å holde orden på, akkurat som med Chocolate Hills.
De tre øyene, og hvordan du kommer mellom dem
Batan er hovedøya, med Basco, Mahatao, Ivana og Uyugan. Her ligger det meste du rekker på et kort besøk: Naidi-åsene med fyret rett utenfor Basco, Radar Tukon med landets nordligste værstasjon og 360 graders utsikt, kystveien sørover forbi Chawa-punktet, og beitemarkene over Uyugan som lokalt går under kallenavnet Marlboro Country. Alt kan gjøres på sykkel eller med leid motorsykkel hvis du har rett førerkort — og det har du sannsynligvis ikke, siden norsk klasse B ikke dekker motorsykler over 50 kubikk. Leiebil med sjåfør er standardløsningen.
Sabtang nås med falowa, den lokale, rundbunnede båten, fra Radiwan-havnen i Ivana. Overfarten tar rundt en halvtime og går bare når sjøen tillater det — det er ikke uvanlig at den innstilles. Sabtang er dagsturen alle anbefaler, og den er den anbefalingen verdt: steinlandsbyene, de dype kløftene og stranden ved Nakabuang med den naturlige steinbuen.
Itbayat er den vanskelige. Øya har ingen strandlinje i det hele tatt — den er omkranset av klipper som stiger 20 til 70 fot rett opp av sjøen, og båten legger til ved å la passasjerene hoppe. Overfarten fra Basco tar rundt fire timer med falowa. Det finnes en jordbanestripe og et lite fly som tar rundt 1 875 pesos per person, men det går først når det er fullt. Skal du dit, sett av minst to netter og forvent at planen ryker.
Været, tyfonmyten og når du bør reise
Batanes har ord på seg for å bli slått i stykker av tyfoner året rundt. Det er en misforståelse, og den har en konkret årsak: provinsen har landets nordligste værstasjon og er derfor referansepunktet PAGASA bruker for alle sykloner som kommer inn i filippinsk ansvarsområde. Navnet nevnes hver gang, uansett hvor stormen faktisk treffer. Det betyr ikke at øyene er trygge — tyfonen Meranti i september 2016 rammet hele provinsen og gikk i land på Itbayat — men frekvensen er ikke det ryktet skulle tilsi. Hvordan varslene leses, står i tyfonsesongen.
Klimaet er tropisk monsun med et årsmiddel på 26 grader, altså et par grader kjøligere enn Cebu. Månedsmiddelet svinger fra 22 grader i januar til 28,5 i juli. Våtest er august, tørrest april, og november til februar er de kaldeste månedene. Det er ekte vind her, ikke bare bris, og en genser og en vindtett jakke er ikke overflødig bagasje.
Den beste reisetiden er mars til mai. Da er nedbøren lav, sjøen roligere og sjansen for å komme seg til Sabtang og Itbayat best. Juni til oktober er høysesong for sykloner i regionen og den perioden der kansellerte fly er mest sannsynlige. Desember til februar er klart og kjølig, men vindfullt, og båtene til Sabtang stopper oftere.
Hva det koster, og om det er verdt turen fra Cebu
Batanes er dyrt etter filippinsk målestokk, og det er ikke bare turistpriser. Alt må fraktes inn, og varer som ris, brus og bensin oppgis å ligge 75 til 100 prosent over prisnivået i Manila. Overnatting er begrenset i antall, ikke i standard, og det gjør at prisene holder seg oppe hele sesongen. Legg til flybilletten fra Cebu via Manila, og du har fort brukt mer på fire dager i Batanes enn på to uker på Cebu — sammenlign gjerne med prisnivået på Filippinene ellers.
Ta med kontanter. Minibanktilbudet i Basco er tynt og kan være ute av drift, og kortbetaling er ikke noe du skal regne med utenfor de større hotellene. Se minibank og gebyrer for hvordan du gjør uttak billigst før du drar nordover.
Så: verdt det? Ikke som en avstikker på en Cebu-ferie. Reiseveien fra Mactan er to flystrekninger og en overnatting hver vei i praksis, og du bør ha fire til fem netter på stedet for å tåle at én av dagene blåser bort. Det gjør Batanes til et mål for den andre eller tredje Filippinene-turen, eller for en reise som allerede er lagt opp rundt Nord-Luzon med Vigan og fjellene. Har du den rammen, er det noe av det mest særegne landet har. Har du ti dager og hjemreise fra Cebu, hører det hjemme på listen over neste gang.