Talamban ligger nord i Cebu City, der byen begynner å klatre opp mot fjellet og bebyggelsen tynnes ut. Det er et område de fleste turister aldri ser, og som mange fastboende kjenner svært godt. Bydelen er formet av to ting: et universitet og en fjellvei.
Universitetsbydelen
University of San Carlos har sitt største campus her, og det preger alt. Det betyr studenter i tusentall, billige spisesteder, kopibutikker, hybler, kafeer med lange åpningstider og en helt annen prisstruktur enn i turistområdene.
San Carlos er blant Asias eldste universiteter, med røtter tilbake til et jesuittkollegium fra 1595 — eldre enn de fleste europeiske universiteter utenfor de aller største. Det er en av grunnene til at Cebu har et større akademisk miljø enn folketallet skulle tilsi. Selve campus i Talamban er moderne og grønt, med plener og trær som er en sjeldenhet i denne byen, og det er fritt fram å gå gjennom.
Området har også flere språkskoler som tar imot utenlandske studenter, hovedsakelig fra Korea og Japan, som kommer til Cebu for å lære engelsk billig. Det er en betydelig industri på øya, og den er en viktig del av forklaringen på hvorfor engelsknivået blant lokale i serviceyrker er så høyt.
Å spise i en studentbydel
Studentøkonomien gjør Talamban til et av de rimeligste stedene å spise i Cebu. Utvalget av carinderia og små grillsteder langs hovedveien er stort, og prisene ligger rundt en tredjedel av det du betaler i IT Park.
Carinderia er de enkle spisestedene der du peker på dagens retter fra oppvarmede fat. Det er slik folk flest spiser lunsj på Filippinene, og det er både billig og godt. Velg et sted med mange gjester, så vet du at omsetningen er rask — det er den beste garantien du får. Gatematartikkelen går nærmere inn på hva du bør se etter.
Det er også her du finner koreanske og japanske restauranter til lokale priser, drevet for og av språkskolestudentene. Det er et av de få stedene i byen der du får ordentlig koreansk mat uten å betale kjøpesenterpris for den.
Porten til fjellet
Fra Talamban går veien videre opp og blir til Transcentral Highway, strekningen tvers over Cebu til Balamban på vestkysten. Veien ble bygget på nittitallet, er 49 kilometer lang, og er en av de fineste kjøreturene på øya: bratte svinger, utsikt over begge kyster og markant kjøligere luft på toppen. Turen tar halvannen til to timer hver vei.
Hvor høyt den går, er det ingen vits i å tallfeste — kildene spriker fra under 450 meter til mer enn det dobbelte. Det du merker, er at det er flere hundre meter, og at temperaturen faller deretter.
På andre siden ligger et Cebu de færreste besøkende forbinder med øya. Balamban er hjemsted for skipsverftene Austal Philippines, Tsuneishi og Metaphil i West Cebu Industrial Park, alle etablert fra nittitallet av, og kommunen kaller seg landets skipsbyggingshovedstad. Oppe i fjellbarangayen Magsaysay, rundt 500 meter over havet, dyrkes dessuten abacá på 260 til 300 hektar — Cebus eneste produksjon av planten, og noe myndighetene aktivt fremmer som alternativ til ulovlig cannabisdyrking i høydebarangayene.
Kjører du selv, er Talamban stedet å fylle bensin og se over dekkene. Etter dette blir det tynt med stasjoner, og det er ikke en vei du vil bli stående på i mørket. Kjør tidlig også av en annen grunn: tåka legger seg over fjellet fra midt på dagen, særlig i regntiden, og da forsvinner nettopp den utsikten du kjørte opp for.
Den andre veien opp i fjellet går sørvestover mot Busay og videre mot Sirao. Det er ruten folk herfra bruker når de skal på fjellet i helgen, og den sparer deg for å kjøre gjennom sentrum. Den er lite trafikkert utenom søndager.
Veien nordover
Talamban er der byen slutter og noe annet begynner. Følger du hovedveien nordover, går bebyggelsen gradvis over i Consolacion og deretter Liloan, og det tar under en time å komme ut av det sammenhengende byområdet.
Det gjør bydelen til et praktisk utgangspunkt for turer nordover som ikke skal innom sentrum. Skal du til Camotesøyene, går det ferger fra Danao — og siden Pier 88 i Liloan åpnet 27. mai 2023, finnes det også avganger derfra, altså enda nærmere. Skal du helt opp til Maya for båten til Malapascua, sparer du en halvtime på å starte her framfor i byen. For den som har leid bil er det et argument som teller: en halvtime spart i hver ende av dagen er en time du får tilbake.
Overgangen fra by til land skjer også raskere her enn kartet antyder. Et kvarter nordover er det rismarker og verksteder langs veien framfor blokker, og landskapet begynner å ligne resten av Cebu framfor Metro Cebu. Det er en påminnelse om hvor liten den tettbygde delen av øya egentlig er.
Brønnene under bydelen
Talamban har en rolle i byens vannforsyning som få som bor der tenker over: sju av vannverkets brønner ligger her. Metropolitan Cebu Water District produserer normalt rundt 275 000 kubikkmeter i døgnet, og brønnfeltene i Talamban og i Jaclupan i Talisay står for en betydelig del av det.
Følgen er at strøm og vann er samme sak. Pumpene går på strøm fra Visayan Electric, og når det er roterende utkobling, faller trykket eller kranene går tørre — ikke bare her, men nedover i nettet. Vannverket oppgir dessuten selv at grunnvannet er under press fra saltvannsinntrengning, overuttak og nitratforurensning, og at saltvannet trenger inn nettopp fordi det tas ut for mye.
For deg som vurderer å leie her, koker det ned til ett spørsmål før du signerer: har bygget vanntank, og har det generator? I lave hus med tank på taket merkes en utkobling knapt. I en fjerde etasje uten tank merkes den med en gang. Artikkelen om vannforsyning forklarer resten av systemet.
Engelsk som eksportvare
Språkskolene er verdt å forstå, for de forklarer mer av Cebu enn man skulle tro. Filippinene har engelsk som offisielt språk ved siden av filipino, lærerlønningene er lave målt mot Korea og Japan, og resultatet er at et intensivt engelskkurs med én-til-én-undervisning koster en brøkdel av det tilsvarende ville kostet i Australia eller England. Studentene bor ofte på skolen, går i skoleuniform og har timeplan fra morgen til kveld.
For deg som besøkende gir det tre praktiske utslag. Betjeningen på kafeene og i butikkene snakker god engelsk, langt bedre enn i mange andre asiatiske turistbyer. Matutvalget er mer koreansk og japansk enn folketallet skulle tilsi. Og prisnivået i studentområdene holdes nede av kunder som bor på stramt budsjett i månedsvis.
Språksituasjonen er samtidig mer sammensatt enn «alle snakker engelsk». Dagligspråket her er cebuano, som har rundt tjue millioner morsmålsbrukere, mens undervisning og skilting går på engelsk og filipino. Språkartikkelen forklarer hvordan de tre lever side om side. Vil du selv ta noen timer, tar flere av skolene imot korttidselever — en uvanlig, men ikke urimelig måte å bruke en regnværsuke på.
Å bo i utkanten
Talamban har noen av byens rimeligste leiligheter i grei standard, mye av det bygget for studenter og universitetsansatte. Luften er merkbart bedre enn nede i byen fordi du er høyere og lenger fra hovedveiene, og trafikkstøyen er mindre.
Avveiningen er avstand. Fra Talamban til IT Park tar det tjue minutter uten trafikk og opp mot en time i rushtiden, og til sentrum lenger. Skal du jobbe eller møte folk i sentrum daglig, blir det slitsomt over tid. Det er også et stykke til strand og til flyplassen.
Praktisk sett går jeepney hyppig mot sentrum og IT Park, med rutene merket på frontruta. Grab fungerer, men prisene stiger kraftig når det regner og alle studentene skal hjem samtidig. Gaisano Grand og flere mindre sentre dekker det daglige; til større innkjøp må du ned til Banilad.